Théophile Gautier var en fransk forfatter. Han begynte som kunstmaler. Lyrikken hans viser sterk påvirkning fra Victor Hugos første, «pittoreske» diktning.
Som ung var Gautier aktivt med blant romantikerne i kampen for diktningens uavhengighet fra de klassiske reglene. Han var tidens fremste talsmann for slagordet l'art pour l'art (kunst for kunstens skyld, et uttrykk skapt av filosofen Victor Cousin), og la frem sitt syn i det elegante forordet til romanen Mademoiselle de Maupin (1835). Hans ideer peker klart frem mot den dyrkelse av kunsten og det estetiske som preger andre halvdel av 1800-tallet.
Med sin lyrikk ble Gautier en forløper for parnassianerne, som etterstrebet en formfullendt diktning med objektiv beskrivelse av den ytre virkelighet. Romaner som Le Roy Candaule (1847) og Le Capitaine Fracasse (1863) peker frem mot realismens historiske roman. Samtidig skrev han en rekke fantastiske fortellinger, blant annet Omphale (1834), Le Pied de momie (1840), Avatar (1856) og Spirite (1865), som viser innflytelse fra E. T. A. Hoffmann og peker frem mot symbolismen og surrealismen. Med sine skildringer av erotikk og død ønsket han ikke bare å sjokkere; de vitner også om det mest særegne i hans dikterfantasi.
Gautier skrev dessuten interessante reiseskildringer og betydningsfull kunst- og musikk-kritikk.
Han var far til Judith Gautier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.