Teater i Belgia

Belgia var i utgangspunktet en sterk franskpreget nasjon, og det franskspråklige belgiske teateret var helt opp til 1960-årene preget av franske forbilder. Fra omkring 1900 utviklet det seg en sterk symbolismebevegelse med internasjonalt betydningsfulle dramatikere som Maurice Maeterlinck og Émile Verhaeren med bakgrunn i tidens franskspråklige flamske borgerskap.

Det franskspråklige nasjonalteateret Théâtre National de Belgique ble grunnlagt i 1945, og har hatt stor betydning gjennom de kompaniene som har vært engasjert der. l'Átelier théâtral de Louvain-la-Neuve under ledelse av Armand Delcamp har også spilt en viktig rolle, ikke minst gjennom flere gjesteopptredener på Avignon-festivalen. Nouveau Théâtre de Belgique, under ledelse av Henri Ronse, og Frédéric Flamands Plan K. representerte i 1970- og 1980-årene en nyskapende bølge.

Nye internasjonale impulser til franskspråklig teater og dans er blitt formidlet av gjestespill- og produksjonsteateret Théâtre 140 under ledelse av Jo Demkine. Théâtre Varia har hatt betydning for sine oppsetninger av ny europeisk dramatikk på en svært utradisjonell måte. Ocean Nord er et eksperimenterende prosjektteater i Liège som også har spilt på Avignon-festivalen. De forskjellige provinsene har dessuten en rik teatervirksomhet gjennom sine regionale kultursentra.

Et flamskspråklig teater har eksistert i Brussel siden 1883 med Koninklijke Vlaams Schouwburg (KVS), et teater som fortsatt spiller en rolle i vår tids flamske teater i Belgia. Bygningen ble ødelagt innvendig av brann i 1950-årene og gjenoppbygd, men eksteriørmessig er den gamle bygningen fortsatt intakt i sin opprinnelige form.

Oskar de Gruyter skapte et spesielt, modernistisk basert flamsk nasjonalteater da han grunnla Het Vlaams Volkstoneel (Det flamske folketeater) i Antwerpen i 1920. Det var symbolismen og reteatraliseringen som lå til grunn kunstnerisk sett, og han knyttet til seg sentrale dramatikere som Herman Teirlinck og Michel de Ghelderode. Den norske regissøren Stein Bugge var sterkt opptatt av de Gruyters ideer, og han søkte å realisere en lignende teaterstil i Norge i 1920- og 1930-årene.

Nederlands Kammertoneel i Antwerpen ble i 1967 Groot-Limburgs Toneel, provinsteater for de to Limburgprovinsene i Nederland og Belgia.

Flamsk teater har fått en sterk internasjonal betydning gjennom den såkalte belgiske eller flamske bølgen, som delvis oppstod på bakgrunn av Kaaitheater i Brussel. Det ble startet i 1975 på initiativ av Hugo de Greef og var de første ti årene en festival, men har siden 1985 fungert som et produksjonsteater for prosjekter og gjestespill. Assosiert med Kaaitheater var grupper som Jan Fabres Trobleyn og Anna Teresa de Keersmaekers dansekompani Rosas, i tillegg til Jan Lauwers Needcompany, opprinnelig Epigonentheater. Fabre er kjent for sine store visuelle operaaktige koreografier, mens Keersmaekers skapte en ny skole innen danseteater. Needcompany har blant annet gjort seg bemerket med en spesiell måte å spille klassikertekster ved å fragmentere og parafrasere tekstmaterialet. Både Rosas og Needcompany har gjestespilt i Norge.

Belgisk teater har brutt med skyggetilværelsen under henholdsvis fransk og nederlandsk tradisjonell kulturdominans og er blitt et begrep i nyere tids europeiske teater. Den mest sentrale flamskspråklige belgiske dramatikeren i vår tid er Hugo Claus, og en av de sentrale institusjonsteater-regissørene er Franz Marijnen, som har gjort flere viktige oppsetninger av både klassikere og nyere dramatikk ved blant annet Koninklijke Vlaams Schouwburg.

• Belgia
• Kunst i Belgia
• Belgias litteratur
• Musikk i Belgia
• Dans i Belgia
• Film i Belgia
• europeisk teaterhistorie