Tønne Huitfeldt (norsk offiser (1625-77))

Huitfeldts far døde da gutten var 7 år gammel, og Tønne vokste opp hos farbroren Hartvig Huitfeldt på Skjelbred i Eiker og senere hos morbroren Sigvard Gabrielsen Akeleye på Verne kloster i Rygge. Som 19-åring ble han i 1644 ansatt som fenrik ved stattholder Hannibal Sehesteds livregiment til fots. Huitfeldt deltok aktivt i Hannibalsfeiden og var med på innfallene i Sverige i 1644–1645. Etter krigen ble han forfremmet til løytnant, og i 1647 fikk han tillatelse til å gå i utenlandsk krigstjeneste for å bedre sin militære utdannelse. Etter tre år ute kom han hjem og ble i 1651 utnevnt til kaptein ved Båhusiske nasjonale infanteriregiment.

I 1657 ble Huitfeldt forfremmet til oberstløytnant og sjef over de norske soldatene som skulle sendes til Danmark. Etter at krigen med Sverige, den såkalte Krabbekrigen, brøt ut i juni samme år, deltok han med sine folk dels på flåten, dels på Lolland og i København. I 1658 mottok han Idd og Marker len i forlening, som belønning for sine tjenester under krigen, og mot slutten av året fikk han kongens tillatelse til å reise tilbake til Norge. Rett etter hjemkomsten ble han utnevnt til krigskommissær i grenselenene på Østlandet.

4. februar 1659 angrep svenskene Fredrikshald (Halden), og Huitfeldt ledet forsvaret av byen sammen med generalløytnant Jørgen Bjelke, som krigen ble oppkalt etter (Bjelkefeiden). Kampene var harde, men svenskenes angrep ble stanset, og fienden trakk seg tilbake til Sverige etter tre dager. Sommeren 1659 ble Huitfeldt utnevnt til oberst og kommandant på Fredrikshald, og han startet straks med å lede et planmessig arbeid med å bygge et festningsverk der.

Huitfeldt hadde ledet forsvaret av Fredrikshald med fast hånd og styrke, og til tross for utilstrekkelige forsvarsmidler greide forsvarerne å stoppe en overlegen fiendtlig hær. Fra 1661 ledet han byggingen av Fredriksten festning (sammen med ingeniøroffiseren Willem Coucheron), som skulle erstatte de mer provisoriske forsvarsverkene i Fredrikshald. Under Gyldenløvefeiden deltok han i august 1676 i det norske felttoget mot svenskene, hvor han utmerket seg og rykket frem til Vänersborg.

Tønne Huitfeldt eide mye gods i oslofjordregionen, blant annet slektsgården Tronstad i Hurum og setegården Tomb i Råde. Fra kusinen Margrete Huitfeldt overtok han hennes fordring mot kronen etter salget av Skjelbred i Eiker, men han fikk aldri oppgjør. Huitfeldts datter av første ekteskap, Margrete Huitfeldt (1669–1683), vokste opp hos filletanten i Bohuslän og ble som 12-åring gift med den tysk-norske offiseren Hans Ernst von Tritzschler. Ved hennes død gikk både Tomb og arven etter fru Margrete over til ham. Huitfeldt døde på Fredriksten, men ble bisatt i familiens gravkapell på Hurum, som han selv hadde fått reist.

• Bjelkefeiden
• Gyldenløvefeiden
• Krabbekrigen
• Norge under dansk styre – 1537–1814
• Norges forsvar fra 1600 til 1700
• slekten Huitfeldt

• Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen: «De Huitfeldtske Gravcapeller i Norge» (med stamtavle), i Personalhistorisk Tidsskrift, bind 4, 1883, s. 89–124
• Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen: «Tønne Huitfeldt til Throndstad», i Historisk tidsskrift, rekke 3, bind 2, 1892, s. 156–205 og 213–270
• Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen: Efterretninger om familien Huitfeldt, (ufullendt arbeid), 1908
• Johnsen, Oscar Albert: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 6, 1934
• Gjeruldsen, Ole Henrik: Niels Trolles stattholderskap 1656–61, hovedoppgave UiO, 1997, s. 40–42, 136
• Gjeruldsen, Ole Henrik: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 4, 2001
• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814, 2000, s. 204–205