Huitfeldt deltok i krigen fra Storbritannia, fra 1941. Han tjenestegjorde først i Den norske brigaden i Skottland; deretter 54. MTB-flotilje. Høsten 1944 deltok han i frigjøringen av Finnmark. Huitfeldt var da troppssjef i 2. Bergkompani, som rykket inn sammen med sovjetiske styrker.
Etter krigen fortsatte han i Forsvaret, og tjenestegjorde i 1948–1949 i den norske Tysklandsbrigaden. Deretter ble han tatt opp som aspirant i Generalstaben i 1950, og tjenestegjorde som stabsadjument der til 1953, før han tok stabsutdanning i USA. I 1956–1957 var han kompanisjef i et dansk-norsk kompani i FN-styrken i Gaza og Sinai, United Nations Emergency Force (UNEF).
Etter endt FN-tjeneste, var han i 1957–1960 instruktør ved Hærens Stabsskole, før så å bli beordret som sjef for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), 1960–1963. Etter endt tjeneste i Finnmark var Huitfeldt i årene 1964–1970 sjef for Krigsskolen, og ble da utnevnt til oberst. Deretter ble han sjef for Plan- og budsjettstaben i Forsvarets overkommando i 1972.
I 1974 ble Huitfeldt utnevnt til generalmajor og beordret som sjef for 6. divisjon, før han i 1976 ble landkommandør i Forsvarskommando Nord-Norge, og så generalløytnant og øverstkommanderende i Nord-Norge i 1977. Huitfeldt avsluttet sin militære karriere som sjef for NATOs internasjonale militærstab i Brussel (1981–1985).
Tønne Huitfeldt gjorde seg også bemerket, både i sin tjenestetid og deretter, som en av Norges fremste militære analytikerne, og var en aktiv debattant.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.