São Tomé og Príncipe

Begge hovedøyene er av vulkansk opprinnelse med lavland langs kysten og et høyere innland. São Tomés høyeste punkt er Pico de São Tomé, 2024 moh. midt på øya. Vestskråningen er brattere enn østskråningen. Høyeste topp på Príncipe er Pico de Príncipe, 948 moh. på den sørlige delen av øya. Begge øyene har hurtigstrømmende vassdrag. Avstanden mellom øyene er om lag 140 kilometer.

Det er fuktig med tropisk regnklima og få temperaturvariasjoner gjennom året. Middeltemperatur ved havnivå er omkring 26 °C. Daglig maksimumstemperatur er 29–30 °C og minimumstemperaturen 21–22 °C. Årsnedbøren er cirka 1000 millimeter. Den mest regnfattige perioden er juni–august.

De nedre delene av øyene som ikke er oppdyrket, er dekket av tropisk regnskog, som utgjør omkring 74 prosent av landarealet. I høyere områder er det fjellregnskog. Det er påvist cirka 895 arter av karplanter, blant annet orkidéer, endemiske (stedegne) begoniaarter og mange arter av bregner.

Det er få pattedyr. Det er minst 114 fuglearter, hvorav 26 endemiske. De sju amfibieartene er endemiske.

• Les mer om São Tomé og Príncipes geografi og Dyreliv i São Tomé og Príncipe.

São Tomé og Príncipe er en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Presidenten velges direkte i allmenne valg for fem år med mulighet for ett gjenvalg. Lovgivende myndighet ligger til en nasjonalforsamling med ett kammer og 55 folkevalgte medlemmer valgt i allmenne valg for fem år. Statsministeren utpekes av nasjonalforsamlingen og godkjennes av presidenten.

Landet er inndelt i to provinser: São Tomé og Príncipe.

Det er obligatorisk verneplikt for menn som har fylt 18 år. De væpnede styrker består av en liten hær på om lag 1000 mann. Det er en liten kystvakt samt en presidentgarde og en nasjonalgarde. USA har styrket forholdet til São Tomé og Príncipe blant annet militært.

São Tomé og Príncipe er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, og blant annet av Verdens helseorganisasjon, Den afrikanske union, Alliansen av små øystater (AOSIS) og Samveldet av portugisiskspråklige land (CPLP).

• Les mer om São Tomé og Príncipes politiske system og São Tomé og Príncipes forsvar.

Befolkningstettheten på 240,4 innbyggere per kvadratkilometer er blant de høyeste i Afrika (2023). 76,4 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Det meste av befolkningen bor i kystområder på øya São Tomé. Om lag 95,5 prosent av landets befolkning bor på øya.

Innbyggerne inndeles i mestiser (blanding av afrikaner og hvit), angolares (etterkommere av angolanske slaver), forros (etterkommere av frigitte slaver), serviçais (kontraktsarbeidere fra Angola, Kapp Verde og Mosambik), tongas (barn av serviçais født på øyene), europeere (mest portugisere) og asiater (mest kinesere). Noen tusen portugisere reiste fra landet ved selvstendigheten.

Offisielt språk er portugisisk som tales av 98,4 prosent av befolkningen (2012). I tillegg er det blandingsdialekter av portugisisk og lokale språk (kreolspråk, crioulo).

Romersk-katolikker utgjør 55,7 prosent av befolkningen, mens 13,4 prosent er protestanter (2012).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 69,4 år for kvinner og 66,0 år for menn (2024). 36,4 prosent av befolkningen er barn under 15 år (2023).

Malaria og andre tropiske sykdommer er utbredt.

• Les mer om São Tomé og Príncipes befolkning.

Portugiserne Pedro Escobar og João Gomes de Santarém oppdaget de trolig ubebodde øyene i 1471/72. Deretter sendte portugisere slaver fra det afrikanske fastlandet, jøder og straffanger til øyene og opprettet plantasjer med sukkerrør. Dette var den første plantasjeøkonomien i tropene. Framveksten av en vellykket sukkerøkonomi i Brasil førte til et kraftig fall i sukkereksporten.

I årene 1641–1644 var øyene i nederlandsk besittelse. På slutten av 1800-tallet opplevde øyene en økonomisk oppgang med kakaoeksport, men i 1909 ble kakao fra São Tomé og Príncipe boikottet av britiske og tyske sjokoladefabrikanter fordi arbeiderne på plantasjene levde under slaveforhold.

São Tomé og Príncipe spilte til å begynne med en liten rolle i konflikten mellom afrikansk nasjonalisme og portugisisk kolonialisme. Sammen med de andre portugisiske provinsene fikk øyene status som en oversjøisk provins i 1951. Misnøye med arbeidsforholdene på plantasjene førte til en rekke streiker mellom 1952 og 1973.

São Tomé og Príncipe ble uavhengig 12. juli 1975. Lederen for den moderate marxistiske frigjøringsbevegelse (MLSTP), Manuel Pinto da Costa, ble første president. MLSTP-regjeringen førte en sosialistisk politikk og nasjonaliserte kakaoplantasjene i 1976, noe som førte til økonomiske problemer. Mange politikere dro i eksil etter flere kupp og kuppforsøk.

Regimet hadde nær tilknytning til kommunistiske stater, men erklærte landet for alliansefritt i 1984 og bedret forbindelsene med stater i Vesten blant annet for å oppnå økonomisk bistand. Ved nyvalg i 1994 ble MLSTP, omdøpt til MLSTP-PSD, nok en gang største parti. I 1994 fikk Príncipe indre selvstyre med egen regjering og regional forsamling.

Ved et kupp i 2003 grep en rekke yngre offiserer makten; etter megling fra Nigeria førte et forlik til at president Fradique de Menezes ble gjeninnsatt, og kuppmakerne fikk amnesti. I 2009 ble det iverksatt et kupp mot de Menezes. Kuppet mislyktes og kuppmakerne ble fengslet, men senere benådet av presidenten.

• Les mer om São Tomé og Príncipes historie.

Primærnæringenes bidrag til BNP utgjør 13,9 prosent (2022). Landet er økonomisk avhengig av kakao og prisene på denne varen, da kakao er den eneste betydelige eksportartikkel. Andre jordbruksprodukter er blant annet kokos, kopra, palmekjerner, pepper, kaffe, kanel, bananer og bønner. Farvannene er fiskerike; det fiskes særlig tunfisk. Omkring halvparten av matvareforbruket importeres.

Industriens bidrag til BNP er på 4,4 prosent (2022). Industriproduksjonen omfatter hovedsakelig produksjon av tekstiler og forbruksvarer. Tidlig på 2000-tallet ble det påvist store oljeforekomster på kontinentalsektoren. Både det brasilianske selskapet Petrobas og det franske selskapet TotalEnergies fikk i 2024 tildelt oljeletingslisenser av São Tomé og Príncipes oljedirektorat Agência Nacional do Petróleo (ANP-STP).

Turismen er beskjeden. I 2021 besøkte 15 100 utenlandske turister São Tomé og Príncipe.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i São Tomé og Príncipe.

São Tomé og Príncipe har offisielt 6-årig obligatorisk skole for alle i alderen 7–14 år. Den videregående skolen er også seksårig. Ifølge UNICEF gjennomfører 82,6 prosent av befolkningen barneskolen og 19,9 prosent den videregående skolen (2014). Lese- og skrivekyndigheten (literacy) i den voksne befolkningen er 94,8 prosent (2021).

Det er én dagsavis og flere ukeaviser. Den statseide radiostasjonen sender på portugisisk, og en fransk radiostasjon har sendinger til øyene. Det er én statskontrollert fjernsynskanal og portugisiskspråklige satellittoverførte fjernsynssendinger.

Kulturen er en blanding av portugisiske og afrikanske påvirkninger. Den mest kjente forfatteren er poeten og «nasjonens mor», Alda de Espirito Santo (1926–2010). Andre kjente forfattere er poeten og dramatikeren Fernando de Macedo (1927–2006) og romanforfatteren Sum Marky (1921–2003).

Musikken er kjent for ússua- og socopérytmer (São Tomé) og dêxa beat (Príncipe). Tchiloli er en dans som forteller en dramatisk historie. Danco-Congo er en kombinasjon av musikk, dans og teater.

Det er ingen norsk ambassade eller honorært konsulat i São Tomé og Príncipe. Ansvarlig norsk ambassade for São Tomé og Príncipe er den norske ambassade i Luanda (Angola). São Tomé og Príncipes ambassade i Luanda er sideakkreditert til Norge.

I 2024 var det ingen norsk eksport til eller import fra São Tomé og Principe.

• Guineabukta
• Vest-Afrika

• Om São Tomé og Príncipe hos FN-sambandet
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om São Tomé og Príncipe
• BBCs landside om São Tomé og Príncipe
• CIA World Factbook om São Tomé og Príncipe