Sverre Pedersen

Han arbeidet først hos arkitekt Karl Norum i Trondhjem som da arbeidet med Frimurerlogen, og med Norums bygg i Ålesund. Fra 1905 var han ansatt i Trondhjems kommunale bygningsvesen og tegnet først vegg til tårnhallen i Vår Frue kirke. Han fikk i 1910 som spesielt oppdrag å bearbeide den nye byplanen for Trondhjems ytterområder og ble byens Stadsarkitekt i perioden 1914–1920. 1916–1918 arbeidet han med reising av provisoriske arbeiderboliger som lemmehus av tre og med små hager, på Kristianstensletta, Solhaug og Marinevold. Han foreslo i 1915 nytt rådhus ved Torvet i Trondheim, til fortrengsel for Hornemannsgården. Videre tegnet han blant annet en av byens større og fremtredende privatboliger, i rødt tegl: den senere Kommandantboligen i Øvre Allé 14 (1916); dessuten kommunal boligbebyggelse i Eidsvolds gate (1918) av pusset tegl.

Pedersens helt spesielle innsats ligger i planarbeide. Han var professor i boligbygging og byregulering ved NTH 1920–1954 og utarbeidet planer for omlag 100 byer og tettsteder i Norge. Som leder for Brendte Steders Regulering 1940–1945 hadde Pedersen hovedansvaret for å utarbeide nye reguleringsplaner for alle byer og tettsteder som var ødelagt under andre verdenskrig. Det gjaldt blant annet byene Steinkjer (1941), Molde (1942) og Namsos (1943). Ved at planene i all hovedsak ble gjennomført, fikk han enorm betydning for utviklingen av en rekke norske byer i tiden etter andre verdenskrig.

Han vant også konkurranser om generalplan for Hamar–Vang–Furnes, disposisjonsplan for universitetsanlegget på Blindern, reguleringsplan for Tromsø og for Vestre Vika (1937) i Oslo. Han regulerte og tegnet bydelen Voldsminde i Trondheim (1935) med fem blokklameller tvers på veiretningen; et godt eksempel på funksjonalisme i byplan og arkitektur.

Det har vært hevdet at Pedersens byplanteorier forenet både bioteknisk og klassisistisk byplanteori. Hans arbeider og metoder fikk stor betydning for norske arkitekter og planleggeres utøvelse av sitt fag. Han var aktiv ved NTH opp i høy alder.

• Sverre Pedersen i Norsk biografisk leksikon
• arkitektur i Norge
• Brente steders regulering
• sosial boligbygging i Norge

• Universitetsbiblioteket i Trondheim har Sverre Pedersen-arkivet.
• Reguleringskonkurransen om Vestre Piperviken i Oslo. «Byggekunst» 1952 ss. 234–36;
• Erik Rolfsen: Sverre Pedersen 80 år, «Byggekunst» 1962, tillegget ss. 17–18;
• Dag Rognlien: Vestre Vika, «Byggekunst» 1969 ss. 111–20;
• Knut Larsen: By- og regionplanlegging i Norge 1900–20 og arkitekt Sverre Pedersen, «Byggekunst» 1972 ss. 140–41;
• Edvard Hiorthøy: Havebyen Lillegården, Trondheim «Byggekunst» 1972 s. 142;
• Lars Roede: Østre Sanden, Trondheim, «Byggekunst» 1972 s. 143;
• Unnleiv Bergsgaard: Sverre Pedersen 1882–1982, «Byggekunst» 1982 ss. 336–39 med oversikt.
• Bjørn Sverre Pedersen: Blindern-Frogner-aksen, «Arkitektnytt» 2/1998 ss. 10–11;
• Bjørn Sverre Pedersen: En norsk arkitektstudent i Hannover, «Arkitektnytt» 19/1997 ss. 6–7.
• H. Tvinnereim: Sverre Pedersen – pioner i norsk byplanlegging, Kolon Forlag 2015
• G. Ridderstrøm: Helse og fysisk planlegging i Norge 1814 – 2008, PhD ved NMBU 2015
• G. Ridderstrøm: Arkitekten og byplanleggeren Sverre Pedersen – hans rolle og betydning for en helsefremmende by- og stedsutvikling, tidsskriftet Michael 2015, sidene 391-403