Sverre Anker Ousdal – Store norske leksikon

Faktaboks

Sverre Anker Ousdal

Født: 18. juli 1944, Flekkefjord

Sverre Anker Ousdal er en norsk skuespiller. Han fikk Amandaprisen i 1990 og 1998, Kritikerprisen og Per Aabels ærespris i 1996, Amandas ærespris i 2009 og Aase Byes legat i 2010. I 2024 ble han tildelt Rolf Gammlengs veteranpris, og han mottok også Wenche Foss' ærespris sammen med sin sønn, skuespiller Mads Ousdal.

Sverre Anker Ousdal ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole og debuterte på Den Nationale Scene i 1965, som Finch i musikalen Tips om å nå til topps. På DNS var han ansatt i to sesonger. Han arbeidet ved Oslo Nye Teater i årene 1967–1970, og var ansatt ved Nationaltheatret fra 1970 til han gikk av med pensjon ved årsskiftet 2013–2014.

Ousdal var i mange år samboer med skuespiller Kjersti Holmen, og han er far til skuespiller Mads Ousdal.

Teaterroller

I rollefortolkninger er Sverre Anker Ousdal kjent som en sikker miljø- og menneskeskildrer, noe han har vist blant annet som Mackie i Tolvskillingsoperaen (1973), hovedrollen som Knut Jørgensen i Er det ikke mitt liv, kanskje? av Brian Clark (1978), tittelrollene i Macbeth (1982) og Richard 2 (1984) av Shakespeare, Molina i Edderkoppkvinnens kyss av Manuel Puig (1990), James Tyrone i O'Neills Lang dags ferd mot natt (2000), Orgon i Molières Tartuffe (2001), Helge i Festen av Thomas Vinterberg (2003) og tittelrollen i Speer av David Edgar (2005), alle de nevnte på Nationaltheatret. Hans offisielle avskjedsrolle før pensjon var tittelrollen i Shakespeares Kong Lear på Nationaltheatret i 2013.

Ousdal har også hatt store roller i en rekke Ibsen-dramaer, som pastor Manders i Gengangere (1993), dr. Rank i Et dukkehjem (1983), og tittelrollene i Bygmester Solness (1994) og Brand (1998). Av Strindberg har han spilt Rittmesteren i Faderen (1995) og Kapteinen i Dødsdansen (1997). Også disse rollene gjorde han ved Nationaltheatret. I musikkteateret har han spilt roller som grev Danilo i Lehárs Den glade enke (Nationaltheatret 1987) og kaptein von Trapp i The Sound of Music av Rodgers og Hammerstein (Chateau Neuf 1988).

TV- og filmroller

Ousdal har med årene utviklet seg til en av landets mest rutinerte film- og fjernsynsskuespillere, og er ikke minst kjent for samarbeidet med Øivind Blunck som Klabb og Babb og stemmen i TV-serien om «Postmann Pat».

Filmdebuten fikk han i Det største spillet (1965). Blant hans mange senere filmer kan nevnes Karjolsteinen (1977), Ingenjör Andrées luftfärd (1982), Orions Belte (1985), Falsk som vatten (1985), Etter Rubicon (1987), Mio, min Mio (1987), Kristin Lavransdatter (1995) og den spanske La vida secreta de las palabras (2005, norsk tittel Språkets hemmelige liv).

I TV-serier har han blant annet gjort seg bemerket i Grenseland (1980, etter Sigurd Evensmos romaner), som Roald Amundsen i den britiske serien The Last Place on Earth (1985), i Kreditoren (1990, Ousdal fikk Amandaprisen, regi var ved Pål Løkkeberg) og i Blodsbånd (1998, Amandaprisen og Gullruten).

Les mer i Store norske leksikon

Sverre Anker Ousdal i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske skuespillere

Karen Frøsland Nystøyl