Sveriges befolkning

Sverige var i 1749 det første landet i verden som gjennomførte en folketelling. Landet opplevde en stor tilvekst i befolkningen på 1800-tallet, og datidens jordbrukssamfunn ble «overbefolket». Utvandringen til Nord-Amerika tok til rundt 1850. Den nådde 40 000 utvandrere per år i 1880-årene, men avtok sterkt etter 1920 med utvikling av industrisamfunn og bedre arbeidsmuligheter hjemme. Siden 1930-årene har man stort sett hatt avtagende fødselstall og dødelighet i Sverige.

For fødselstallene har nedgangen vært særlig markert etter 1970. I perioden 1976–1986 lå den årlige fødselsraten på drøye 11 promille. Deretter steg tallene frem til 1990 med en topp på 14,5 promille, for deretter å synke igjen. I 2022 var fødselsraten 10 promille. Dødsraten sank kraftig mellom 1930 og 1940. Deretter har den vært ganske jevn, med svingninger rundt 9–11 promille (9 promille i 2022). Økningen i folketallet utover den naturlige tilveksten skyldes netto innvandring.

Fertiliteten har gjennom de siste 50 år vist større variasjon enn vanlig i Europa, med lave tall på 1970- og 1980-tallet, en topp på 1990-tallet, for deretter å synke. Samlet fruktbarhetstall har imidlertid over lang tid ligget under reproduksjonsnivået. I 2021 var samlet fruktbarhetstall 1,67.

Middellevealder var i 2022 beregnet til 85 år for kvinner og 81 år for menn.

Samene utgjør etter internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning en egen urbefolkning i Sverige, og har som sådan særskilte rettigheter. Den samiske befolkningen i Sverige anslås til cirka 36 000 personer, hvorav cirka 2500 er reindriftssamer. Samene bor hovedsakelig i det nordlige Norrbottens Län (Lappland), men mange bor også lenger sør. Den sørligste samebyen i Sverige er Idre i Dalarna.

Øvrige nasjonale minoriteter er rom, romanifolket og den meänkieli-talende befolkningen i Tornedalen.

Sverige har gjennomgående lav befolkningstetthet (25,8 innbyggere per kvadratkilometer i 2022), men med betydelige forskjeller mellom de ulike landsdeler og regioner. Generelt er Nord-Sverige tynt befolket, men med en noe høyere befolkningstetthet langs Bottenviken, mens Sør- og Midt-Sverige (nord til Bergslagen) er relativt tett befolket.

^{Tabell 1 . Befolkningen er høyst ulikt fordelt mellom sør og nord. Norrland har en tidel av folketallet og over halvparten av arealet.}

Landet har opplevd en vedvarende urbanisering gjennom hele 1900- og 2000-tallet, og i 2020 bodde 88 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Over 35 prosent er bosatt rundt og innenfor de store byområdene Stockholm, Göteborg og Malmö–Helsingborg. Stor-Stockholm har 2,2 millioner innbyggere (2016), Stor-Göteborg med forsteder rundt 990 000 innbyggere og Stor-Malmö 700 000 innbyggere.

Tabellen angir tettstedets folketall per 31. desember 2020, uavhengig av administrative grenser.

Utenlandsfødte utgjør en økende andel av den svenske befolkningen. I 1960- og 1970-årene var det en høy arbeidsinnvandring. Siden 1980-årene har den ikke-nordiske innvandringen i stor grad vært preget av familiegjenforening og flyktninger.

I 1970 utgjorde personer født i utlandet 7 prosent av totalbefolkningen, i 2018 hadde det økt til 17 prosent. Finner utgjorde 44 prosent av de utenlandsfødte i 1970, i 2016 var denne andelen sunket til 9 prosent. Foruten innvandrere fra de nordiske landene, kommer de største gruppene fra det tidligere Jugoslavia, Syria, Irak, Polen, Iran, Somalia, Tyskland og Tyrkia. Disse bor hovedsakelig i storbyområdene. I Stor-Stockholm utgjør utenlandsfødte 24 prosent av befolkningen, i Stor-Malmö 23 prosent. Innvandrerbefolkningen, definert som personer født i utlandet eller født i Sverige av to utenlandsfødte foreldre, utgjorde 27 prosent av befolkningen i 2022.

Det religiøse bildet har siden andre verdenskrig gjennomgått store forandringer i Sverige. Frihet for alle religionssamfunn og retten til å stå utenfor ble lovfestet i 1951. Senere har innvandringen skapt et pluralistisk samfunn, og dette var et av hovedmotivene bak opphevelsen av statskirken i 2000.

Offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen er svensk. Siden 2002 er samisk, finsk, tornedalsfinsk (meänkieli), romani og jiddisk gitt offisiell status som minoritetsspråk. Også svensk tegnspråk har offisiell status.

I Norrbotten i Nord-Sverige lever en samiskspråklig minoritet som teller om lag 9000 personer, og en stedegen finskspråklig minoritet på cirka 50 000. Finsk utgjør for øvrig det største minoritetsspråket. Landet har gjennom flyktninger og asylsøkere fått språklige minoriteter av slavisktalende fra Balkan, spansktalende fra Latin-Amerika samt arabisk- og persisktalende.

• Sverige
• demografi

• Tegborg, Lennart (red.) med flere (1998–2005): Sveriges kyrkohistoria, åtte bind