Svante Pääbo

Neandertalerne er de nærmeste kjente slektningene til det moderne mennesket. De levde for 400 000 til 30 000 år siden og spredte seg over Europa helt til det vestlige Asia. Det moderne mennesket utvandret fra Afrika for cirka 70 000 år siden og sameksisterte med neandertalerne i flere titalls tusen år.

Svante Pääbos forskningsgruppe var de første som ved hjelp av genetikk dokumenterte at det hadde skjedd krysninger mellom det moderne menneskets forfedre og neandertalerne. DNA fra fossiler av neandertalere ble kartlagt og sammenlignet med det moderne mennesket. Sammenligningen viste at to til fire prosent av genomet til nålevende mennesker utenfor Afrika stammer fra neandertalerne. At man ikke finner det samme hos afrikanere, betyr at krysningene fant sted etter at det moderne mennesket utvandret fra Afrika og spredte seg til resten av verden.

En variant av et protein kalt glutation reduktase som stammer fra neandertalerne gjør at de menneskene som har det i dag er mer utsatt for å få irritabel tarm og vaskulære sykdommer (vaskulitt). Glutation reduktase beskytter kroppen mot oksidativt stress og antagelig er ikke varianten av proteinet fra neandertalerne like effektiv som den hos moderne mennesket. I dag forekommer neandertal-varianten stort sett hos mennesker på det indiske subkontinentet.

Svante Pääbo er også kjent for å ha oppdaget en annen gruppe forhistoriske mennesker som blandet seg med det moderne mennesket — denisovanerne.

I 2008 fant forskere beinrester av en 40 000 år gammel lillefinger i hulen Denisova i det sørlige Sibir. DNA ble tatt ut av beinrestene og sammenlignet med DNA fra det moderne mennesket og neandertalerne. De fant da ut at fingeren hadde tilhørt en som var i slekt med neandertalerne, men allikevel forskjellig nok til å bli klassifisert som en egen art arkaiske mennesker — denisovanere, oppkalt etter hula beinrestene ble funnet i. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Nature i 2010. Dette ble gjort i samarbeid med laboratoriet til genetikeren David Reich ved Harvard Medical School, USA.

Forskerne fant også overlapp mellom DNA-et til denisovanerne og nålevende mennesker i det østlige Asia, særlig hos en gruppe mennesker som lever på Melanesia. Det viste seg at så mye som tre til seks prosent av genomet til melanesierne stammer fra denisovanerne. Den mest sannsynlige forklaringen er at denisovanerne som bodde øst i Eurasia blandet seg med forfedrene til melanesierne før de nådde Papua Ny-Guinea for 45 000 år siden.