Strasbourg

Den eldste delen av byen ligger på en øy i Ill. Den ble grunnlagt som romersk festning og koloni (Argentoratum), nær en viktig overgang over Rhinen. Gamlebyen preges av trange, krokete gater og gammel, malerisk bebyggelse og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Gamlebyen har flere praktbygg fra middelalderen, for eksempel den kjempemessige gotiske Cathédrale de Notre-Dame (påbegynt i 1015) med praktfulle glassmalerier, et kjent astronomisk ur og tårn på 142 meter. Nær kirken ligger Palais Rohan fra 1700-tallet med arkeologisk museum og kunstsamlinger.

Sørvest for gamlebyen går en demning over Ill, bygd av marki de Vauban. Byen har også et vakkert parkanlegg og fire tårn fra 1300-tallet. Parken ligger plassert like ved Bain-aux-Plantes og La Petite France, en av de mest kuriøse og velbevarte bydelene. Her holdt det tidligere til fiskere, garvere og møllere, omkranset av gamle alsaciske renessansehus. Her ligger også Musée d'Art Moderne et Contemporain (1998) med kunst fra 1860-årene og fremover. Palais du Rhin, bygd som keiserpalass i 1880-årene, ligger nord for sentrum. Den moderne Strasbourg, som oppstod etter 1871, preges av brede gater og store offentlige bygninger i tysk stil.

Europaparlamentets hovedsete ligger i Strasbourg. Byen har for øvrig blitt tildelt vertskap for flere viktige europeiske institusjoner.

I 1949 ble Europarådet etablert, et råd som tar for seg samfunnsspørsmål som diskriminering, terrorisme og bioetikk, samt fremming av demokratiutvikling. I 1959 ble Den europeiske menneskerettighetsdomstolen opprettet, og den behandler saker som gjelder brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I Strasbourg finnes også mange andre europeiske institusjoner, blant annet Det europeiske ungdomssenteret, Det europeiske audiovisuelle rådet, Den europeiske vitenskapsstiftelsen, Det europeiske instituttet for industriell eiendomsrett, Forsamlingen av europeiske regioner og til og med Den 291. Jägerbataillon fra den fransk-tyske brigaden.

Strasbourg har flere universiteter. Det eldste, Strasbourg universitet, ble grunnlagt i 1538. Byen har også handelshøyskole samt kunst-, historiske, arkeologiske og naturhistoriske museer. Til sammen har byen cirka 50 000 universitetsstudenter, hvorav en femtedel er internasjonale studenter.

Elvehavnen øst for Rhinen er via et kanalsystem knyttet til Rhône og Marne. Strasbourgs havn og transporten av varer på Rhinen spiller en viktig rolle for byens økonomiske utvikling. Byen er en av Frankrikes ledende kornhavner, med en betydelig utførsel av industrivarer og fødevarer.

Turismen sysselsetter cirka 25 000 mennesker. Høyhastighetstogets ankomst stanset nedgangen i turismen som har preget regionen siden 2004.

Industrien i Strasbourg er allsidig, med blant annet kjemisk og petrokjemisk industri, bilproduksjon, elektronisk industri, treforedling, forlagsvirksomhet, nærings- og nytelsesmiddelindustri. Byen har imidlertid blitt påvirket av avindustrialiseringen.

I Strasbourg er det funnet spor etter keltisk bosetning, men det er uvisst om det var by her før romersk tid. Byen kom på 400-tallet under Chlodvig 1.s merovingiske rike. Ved forliket i Mersen i 870 gikk byen til det øst-frankiske riket. Fra 1273 var byen en fri tysk riksstad, og fra slutten av 1400-tallet ble den et kulturelt og vitenskapelig sentrum.

Byen støttet reformasjonen i 1525 og ble protestantisk i 1532. Strasbourg ble en av de viktigste bastionene for den protestantiske reformasjonen. Strasbourg er fortsatt hjemsted for Frankrikes største protestantiske privatskole, Pôle Comenius, og har et protestantisk teologisk fakultet.

Strasbourg ble i 1681 besatt av franskmennene under Ludvig 14., men beholdt helt frem til Den franske revolusjon i 1789 en viss selvstendighet. I 1792 gikk Frankrike til krig mot Preussen og Østerrike (se revolusjonskrigene). På oppfordring fra borgermesteren i Strasbourg komponerte Rouget de l'Isle «Un chant pour l'armée du Rhin» (En sang for Rhinens hær), som ble et symbol på den franske revolusjonen, med tilnavnet Marseillaisen. Sangen har vært, med få unntak, nasjonalsangen siden den gang.

Som grenseby var tysk og alsacisk fortsatt de mest brukte språkene i dagliglivet, men fra 1853 ble fransk det eneste undervisningsspråket. 1870 var året for utbruddet av den fransk-tyske krig. Strasbourg kapitulerte og prøysserne rykket inn i byen som ble hovedstad i det tyske rikslandet Elsass-Lothringen. Det franske folket var traumatisert av nederlaget, og for byens borgere var tilknytningen til Tyskland ingen positiv opplevelse, selv om byen utviklet seg raskt under det tyske herredømme. I 1919, som følge av første verdenskrig, ble Strasbourg igjen en fransk by, med unntak av noen år under andre verdenskrig.

I 1942 ble unge mennesker fra Alsace og Mosel tvangsinnrullert i den tyske hæren. De «malgré-nous» (mot vår vilje) ble sendt til den russiske fronten (østfronten), og svært få av dem kom tilbake. Byen som skiftet nasjonalitet fire ganger mellom 1870 og 1945 ble symbolet på fransk-tysk forsoning og på europeisk samhold. Strasbourg regnes nå som en «europeisk hovedstad».

• Alsace – historie
• Alsace-Lorraine – historie
• Frankrike