Storbritannia og Nord-Irlands flagg og våpen

Storbritannias nasjonalflagg er siden 1801 unionsflagget. Unionsflagget er en kombinasjon av Englands nasjonalflagg (St. Georgs røde kors på hvit bunn), Skottlands nasjonalflagg (St. Andreas' hvite diagonalkors – andreaskors – på blå bunn), og det som i 1801 ble kongedømmet Irlands nasjonalflagg (St. Patricks røde diagonalkors på hvit bunn). Den uregelmessige plasseringen av det røde i St. Patricks kors på det hvite andreaskorset i Skottlands flagg er en heraldisk finesse for at det ikke skal kunne sies at Irlands kors er plassert over Skottlands, eller omvendt.

Unionsflagget ble først antatt i 1606 da Skottland og England dannet en personalunion under kong James 6. av Skottland. En skotsk variant av flagget fra 1606 hadde Englands røde kors bak Skottlands hvite andreaskors. Unionsflagget ble bekreftet av begge lands parlamenter da landene inngikk realunionen Storbritannia i 1707. Wales hadde da vært forent med England siden 1536 og ble med England inn i unionen. Da Irland ble en del av unionen i 1801, kom det nykonstruerte irske flagget til. Mesteparten av Irland ble selvstendig i 1921 (kalt Irske fristat) og valgte da et annet flagg. Den nordlige delen fortsatte å være en del av Storbritannia.

Riksvåpenet, som også er kongevåpen, ble utformet til dronning Victorias kroning i 1837 og viser et firedelt skjold. I første felt Englands tre gylne leoparder på rød bunn; i andre felt Skottlands røde løve på gyllen bunn i ramme dekorert med liljer; i tredje felt Irlands gylne harpe på blå bunn; fjerde felt som første felt. Rundt skjoldet Hosebåndsordenen med inskripsjonen Honi soit qui mal y pense, «Skam få den som tenker ille om dette». Under skjoldet det kongelige valgspråket Dieu et mon droit, «Gud og min rett». Skjoldet har kronet hjelm med kronet løve som hjelmtegn; som skjoldholdere til venstre en stående, gyllen kronet løve, til høyre en steilende, hvit enhjørning.

I Skottland har riksvåpenet en annen utforming. I det firedelte skjoldet har Skottlands røde løve plass i første og fjerde felt, og Englands gylne leoparder i andre felt. Som i den engelske versjonen er Irlands harpe i tredje felt. I dette våpenet bytter skjoldholderne plass, og Skottlands enhjørning har hedersplassen til heraldisk høyre (dexter).

Øverst en sittende rød løve med det kongelige valgspråket In My Defens God Me Defend, «Mitt forsvar er at Gud forsvarer meg», forkortet til In Defens. Nederst i våpenet valgspråket Nemo me impune lacessit, «Ingen sårer meg ustraffet». Rundt skjoldet Tistelordenen. Ellers har Skottlands versjon av riks- og kongevåpenet samme utforming som i den engelske versjon.

• Storbritannia
• Storbritannias historie
• Union Jack

• Informasjon om Storbritannias flagg (Flags of the World)