Stavanger lufthavn, Sola, sivil stamrutelufthavn i Sola kommune, Rogaland fylke, cirka 14 kilometer sørvest av Stavanger by.
Sola var den første sivile lufthavn i Norge da den åpnet i 1937. Den var også den andre i Europa med fast rullebanedekke. Lufthavnen betjenes av en rekke nasjonale og internasjonale flyselskap.
| 2015 | 4501368 |
|---|---|
| 2016 | 4193665 |
| 2017 | 4177673 |
| 2018 | 4262476 |
| 2019 | 4309723 |
| 2020 | 1674900 |
| 2021 | 1817163 |
| 2022 | 3576772 |
| 2023 | 3952233 |
29. mai 1937 foretok Kong Haakon VII den offisielle åpningen av Norges første sivile lufthavn, Stavanger lufthavn, Sola. Fire år tidligere hadde skipsreder Ole Bergesen og sivilingeniør Birger Hønningstad tatt initiativ til å sette i drift bygging.
Lufthavnen ble bygget med to rullebaner, og den var blant de første i Europa som var bygget med betongdekke. Terminal, hangar og tårn kom på plass, og total kostnad for hele lufthavnen var 2 millioner kroner – dekket inn med 50 prosent fra Stavanger kommune og 50 prosent fra Staten. For å holde gresset mellom rullebanene nede, ble 500 sauer satt inn på beite.
I juli 1937 kom den første internasjonale ruten i gang på Sola, da det britiske selskapet Allied Airways startet rute til Newcastle. Ruten ble imidlertid kortvarig. Flere ruter, både nasjonale og internasjonale ble forsøkt både før og etter andre verdenskrig, men det var først i 1946 en vellykket etablering kom i gang, ved Det Norske Luftfartselskaps etablering av ruten Oslo – Stavanger – London.
Styret i SAS bestemte i 1947 seg for å bruke Stavanger lufthavn, Sola som endepunkt for all atlanterhavstrafikk, men som følge av endringer i Statens lufthavnpolitikk ble nødvendig oppgraderinger og vedlikehold av flyplassen satt på vent. Dette førte til at lufthavnen ikke lenger fremsto som et attraktivt nok alternativ.
På 1950- og 1960-tallet kom den oppgraderingen man ventet på, og trafikken tok seg opp igjen. I dag trafikkeres flyplassen av en mengde norske og internasjonale flyselskap, og har flere millioner reisende årlig. Lufthavnen har to terminaler, en for ordinær passasjertrafikk med fly, og en for offshoretrafikk med helikopter til Nordsjøen.
Hovedredningssentralen for Sør-Norge er også lokalisert på lufthavnen.
To fly som tidlig på morgenen 9. april 1940 var i luften fra Sola observerte tyske handelsskip i Byfjorden, et transportfly, eskorteskip og ubåter, på vei mot land. Pilotene varslet om observasjonen, men før det norske luftforsvaret var på vingene, var det tyske angrepet mot Sola startet.
Tyske fly fløy lavt inn over Jæren i åttetiden på morgenen, og flyplassen ble bombet av seks fly. Dette pågikk en halvtimes tid. Noe senere kom tolv store transportfly med til sammen 120 fallskjermsoldater. Det lokale forsvaret på Sola hadde liten mulighet til å yte motstand, siden de norske flyene hovedsakelig var trukket østover og befant seg på Østlandet. En liten tropp bestående av ca. 10 mann fra kjøkkenpersonalet på Sola dannet en egen tropp, og skjøt mot de tyske flyene så lenge de hadde ammunisjon tilgjengelig. De tyske flyene svarte med å slippe bomber, som virvlet opp sand og grus, og gjorde forholdene for motstand vanskelig.
Etter dette ble flyplassen inntatt av de tyske styrkene, og i alt ca. 200 tyske fly landet på Sola. Flyene hadde med seg rundt 2000 tyske soldater til Stavangerregionen. Det tok den tyske okkupasjonsmakten cirka en time å innta Sola. 15 tyske soldater mistet livet under angrepet – ingen norske.
Under krigen var Sola en av okkupasjonsmaktens viktigste flyplasser. De tilrettela infrastrukturen betydelig, og utvidet både bygningsmasse og rullebanene. De opprinnelige rullebanene var 850 meter og 920 meter lange, men under krigen forlenget den tyske okkupasjonsmakten disse til 1800 meter og 2000 meter. Tyskerne hadde vesentlig strategisk behov for lufthavnen, og det sies at de investerte rundt 400 millioner kroner i området. En mengde nye hangarer, innflygningslys, utstyr for instrumentlanding, flere radaranlegg, veier og annen infrastruktur kom på plass.
Etter andre verdenskrig har Luftforsvaret stasjonert flere av sine skvadroner på Sola. I starten var det flybåter og amfibiefly, men fra 1949 kom også den landbaserte skvadronen 334.
I 1952 ble jettreningsskvadronen, samt en skyte- og bombeskole etablert på Sola, og med det kom også et videreutdanningstilbud til norske jagerflygere som kom hjem fra Kanadiske og Amerikanske flyskoler.
I 1983 ble 718-skvadronen nedlagt, og med det den siste jagerflyskvadronen på Sola. Tilbake er i dag 330-skvadronen, som består av redningshelikopteret SAR Queen. Denne er en viktig del av redningsberedskapen i Norge, ved ulykker til lands og til havs.
Selv om jagerflyskvadronen er nedlagt, har lufthavnen fremdeles en fremskutt rolle i forhold til bistand til egne- og allierte flyavdelinger, slik at disse kan benytte Sola ved øvelser eller ved øvrig behov.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.