Statens vegvesen

Statens vegvesen ble opprettet 1. januar 1864 med mål om å forbedre og systematisere veibygging og veivedlikehold i Norge. Før dette hadde Justisdepartementet ansvaret for veiene, men behovet for mer fagkunnskap førte til opprettelsen av en egen stilling som veiassistent i 1846. Den første veidirektøren var major Christian Vilhelm Bergh, som ledet det nyopprettede Vegdirektoratet. Opp gjennom årene var Statens vegvesen underlagt flere departementer, før etaten ble underlagt Samferdselsdepartementet i 1946.

I 1995 ble Biltilsynet slått sammen med Vegvesenet, og i 2003 ble produksjonsvirksomheten skilt ut i det statlige aksjeselskapet Mesta.

Selskapet Nye Veier AS ble opprettet i 2015. Selskapet skal prioritere utbygging av riks- og europaveier med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statens vegvesen har på 2000-tallet gjennomgått flere omorganiseringer for å tilpasse seg nye krav og utfordringer.

Statens vegvesen består av seks fagdivisjoner og et direktorat. Etaten ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet ligger i Oslo, mens divisjonene har sine hovedkontor i Bergen (utbygging), Tromsø (drift og vedlikehold), Arendal (trafikant og kjøretøy), Trondheim (transport og samfunn), Drammen (IT) og Moss (fellesfunksjoner). I tillegg har Statens vegvesen 70 trafikkstasjoner rundt om i landet. I forvaltningssaker er Vegdirektoratet det øverste forvaltningsnivået og klageinstans til divisjonene.

Statens vegvesen er veimyndighet for riksveiene og europaveiene og har ansvar for å forvalte, utrede, planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde disse. De er også løyvemyndighet for riksveiferjesamband og person- og godstransport og tildeler kontrakter for driften av riksveiferjesamband. De har også ansvar for å drive tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Statens vegvesen utarbeider også forutsetninger og retningslinjer for veiutforming, trafikantopplæring og krav til kjøretøy.

• Samferdsel i Norge
• Vegdirektoratet
• Nye Veier AS

• Statens vegvesen