Sippar var en oldtidsby i Mesopotamia, ved bredden av elven Eufrat, cirka 20 kilometer syd for Bagdad i dagens Irak. Sammen med Nippur og Babylon ble Sippar regnet som en av de viktigste tre byene i det nordlige Babylonia. Byen Sippar hadde sin storhetstid i to perioder, fra rundt 1800–1600 fvt. og i midten av første årtusen fvt. Stedet var bebodd helt frem til vår tidsregnings begynnelse.
Sippar omtales som en av landets eldste byer i flere gamle kileskrifttekster, men byen later til å ha fått sin virkelige betydning først i gammelbabylonsk tid (cirka 2000–1550 fvt.), den såkalte amorittiske tiden.
I kong Hammurabis regjeringstid (cirka 1792–1750 fvt.) ble solgudens tempel renovert og bymurene satt i stand og forsterket. Etter hans tid kan byen ha mistet noe av sin betydning. På 1100-tallet fvt. var templene likevel ennå i drift. På 1000-tallet fvt. ble området plyndret av arameiske stammer og byen Sippar så ødelagt at det skulle ta hundre år før templene igjen var fungerende kultsteder. En fredsavtale mellom Assyria og Babylonia ga så byen fred i 150 år.
De to landenes fornyede rivalisering om makten i området førte igjen til usikre tider for Sippar. Den assyriske kongen Sankerib (regjerte cirka 704–681 fvt.) innsatte en assyrisk prins som hersker i Babylon og Sippar. Rundt 694 fvt. ble Sippar erobret av elamittene, og den assyriske prinsen kom i deres hender. Assyrias kamper mot Elam førte så til at Sankerib plyndret Sippar og bortførte gudestatuene. Byen ble deretter lagt i grus av elamittene. Sankeribs sønn Assarhaddon lot imidlertid de hellige stedene i Babylon og Sippar gjenoppbygge, og hans sønn Assurbanipal sendte gudestatuene tilbake. I 539 fvt. ble byen erobret av den persiske Kyros 2.
De første utgravningene fant sted allerede på 1800-tallet, under ledelse av en lokal arkeolog. Hensikten var å skaffe gjenstander til British Museum i London. De eldste gjenstandene de fant er fra rundt 3000 fvt. og den eldste innskriften er fra cirka 2500 fvt. Blant de første funnene var en innskrift fra 800-tallet fvt. som både nevner solguden Shamash (Utu) og bekrefter at dette var byen Sippar. Hovedtempelet, Ebbabar, var viet til solguden og hadde rundt 300 rom. Det ble funnet flere tusen kileskrifttavler i ruinene. De fleste stammer fra kong Hammurabis tid (1700-tallet fvt.). Nye utgravinger fant sted på 1890-tallet og i 1930-årene, men området ble ikke systematisk undersøkt. Belgiske arkeologer fortsatte arbeidet i 1970-årene.
Det ble stadig tydeligere at det gamle Sippar må ha vært kjent under mange forskjellige navn og at det dreide seg om en «tvillingby», der de to delene hadde hvert sitt hovedtempel viet ulike guder. I den ene hersket solguden Shamash (Utu) og i den andre gudinnen Annunitu. Foruten de to hovedtemplene er det også funnet rester etter mindre templer viet Inanna/Ishtar, måneguden Sin, Enlil, Enki og Nergal samt for amorittenes gud Amurru.
De mange kileskrifttavlene fra gammelbabylonsk tid viser et velordnet samfunn der både håndverkere, innleide arbeidere og slaver av begge kjønn deltok i produksjonen av varer og tjenester. De fleste tekstene stammer fra klosterlignende institusjoner (gagum) for de såkalte Naditu-kvinnene.
Disse kvinnene ble ansett som solgudens forloveder, og bønner inngikk i deres religiøse forpliktelser, men de hadde ingen offentlige funksjoner i templene. De kom fra samfunnets øverste lag og forsørget seg selv med private midler, vanligvis et slags forskudd på arv. Vi vet at de deltok i byens forretningsliv og var dyktige til å forvalte sine midler gjennom å investere i lønnsomme næringer. Tekster viser at de hadde langt større selvstendighet enn hva som var vanlig i samfunnet for øvrig. I Sippar kunne Naditu-kvinner ikke gifte seg, i motsetning til hva som var tilfelle i Babylon.
De overleverte tekstene viser at landbruk (bygg, hvete og dadler) og tekstilproduksjon later til å ha vært en hovednæring på denne tiden. Større bedrifter var drevet og eiet av templene og klostrene. Men det fantes også private bakerier, gullsmeder, lærvareprodusenter og vertshuseiere. Handelen med omverdenen foregikk hovedsakelig langs elven.
Vi vet mindre om dagliglivet og livet i Sippar i nybabylonsk tid til tross for at det også er funnet et stort antall tekster fra denne tiden (620–539 fvt.). De fleste kileskrifttekstene stammer fra tempelet viet solguden Shamash og viser at templene ennå var i drift på denne tiden. Mange tavler er ennå ikke oversatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.