Setesdalsbanen var en jernbanestrekning fra Kristiansand til Byglandsfjord. Stortinget vedtok å bygge banen i 1890, og i november 1896 åpnet åpnet den for vanlig trafikk. Banen ble nedlagt i 1962, men deler av strekningen brukes i dag som museumsjernbane. I 2006 ble museumsjernbanen del av Vest-Agder-museet IKS.
Setesdalsbanen
Bakgrunn
Banen
Som de fleste nye lokale jernbanene den gang, ble Setesdalsbanen bygd med smalspor (sporvidde 1067 millimeter), men med noe krappere kurver enn vanlig, ned til 100 meter radius. Banen var ved åpningen 78 km lang, og gikk fra Kristiansand via Grovane, Iveland og Evje til Byglandsfjord der det var forbindelse med båtruter videre nordover på Byglandsfjorden. Kristiansand ble det sentrale handelssenteret for dalen.
I 1938 var Sørlandsbanen med normalspor bygd ferdig til Kristiansand, og Setesdalsbanen gikk deretter fra Grovane til Byglandsfjord. Banen ble nedlagt i 1962, og var da den siste norske smalsporede jernbane i normal drift. Banens stajonsbygninger er tegnet av Paul Due i dragestil, og de fleste eksisterer fortsatt.
Museumsbane
Etter at banen ble nedlagt tok to danske jernbaneentusiaster initiativ for å ta vare på en vel fem kilometer lang strekning fra Grovane og nordover med sikte på å etablere en museumsjernbane. I 1963 ble Setesdalsbanens Hobbyklubb stiftet, og i 1964 ble det første «hobbytoget» kjørt fra Grovane og 4,7 km nordover til Beihølen dam. Med dette åpnet Setesdalsbanen som Norges første museumsjernbane. Museumsjernbanen ble gjenoppbygget til Beihøldalen (ca 5,5 km fra Grovane) i 1996 og til Røyknes (8 km fra Grovane) i 2004.
Setesdalsbanen har i dag fire bevarte damplokomotiver fra perioden 1894–1902, samt flere historiske person- og godsvogner. I tillegg benytter banen den dieseldrevne motorvognen «Sulitelma», som ble overtatt etter nedleggelsen av Sulitjelmabanen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Olsen, Roar & Knut John Bakken m.fl., red.: Fra gamp til damp: Setesdalsbanen – de første hundre år, 1996, isbn 82-994070-0-1
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.