Selbu er en kommune i Trøndelag, sørøst for Trondheim. Selbu grenser i nord og nordøst mot Stjørdal og Meråker. Kommunen omfatter nedre del av Neavassdragets dalføre og nesten hele Selbusjøen samt omliggende skog- og fjelltrakter.
Selbu
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Mebonden
- Fylke
- Trøndelag
- Innbyggertall
- 4 216 (2024)
- Landareal
- 1 140 km²
- Høyeste fjell
- Fongen, Lopmesvaerie (1441 moh.) på grensa til Meråker
- Innbyggernavn
- selbygg
- Målform
- nøytral
- Kommunenummer
- 5032
Natur
Fra skog- og fjellterrenget omkring får Nea og Selbusjøen flere vannrike tilløp. Berggrunnen tilhører den kaledonske fjellkjeden og består hovedsakelig av fyllitt og grønnskifer.
Kirkebygda sørøst for Selbusjøen er vid og åpen, høyere oppe er bygda trang.
Både i sørvest og nordøst er høyere fjellområder, høyest er Fongen (1441 meter over havet) i øst på grensen til Selbu/Meråker. Skoggrensen ligger på 500–600 meter over havet. Skog- og fjelltraktene i østre del av kommunen, nord for Neas dalføre, inngår i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Bosetning
I det lange perspektivet har folketallet i Selbu gått noe tilbake siden 1950. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 2,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Det meste av bosetningen ligger i det åpne lavlandet rundt Selbusjøens østlige del og det nederste av Neadalen. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Mebonden.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Selbu. Tettstedene er til sammen 1,5 km².
Næringsliv
Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 38 900 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 4,6 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag. Skogen gir grunnlag for sagbruk og trevarefabrikker som utgjør halvparten prosent av Selbus industriarbeidsplasser. Selbu meieri ble etablert i 1956, og produserer blåmuggoster og noen andre ostetyper for Tine.
Husflid har sterke tradisjoner i bygda, blant annet med produksjon av selbuvotter, og i Mebonden ligger et husflidsutsalg. Det drives sørsamisk reindrift i Selbu gjennom Gåebrien sijte (Riast-Hylling reinbeitedistrikt) og Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Selbu-saken i Høyesterett i 2001 trakk opp nye premisser for beiterett.
Selbu er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De ti vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 557 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Nedre Nea (i drift fra 1989), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Slind (1985) og Julskaret (1968). Statkraft Energi er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Selbu Energiverk med rundt en fjerdedel.
Samferdsel
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Selbu hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell.
Selbu kommune tilsvarer soknet Selbu i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Selbu til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Selbu
For statistiske formål er Selbu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 23 grunnkretser: Fossan, Tømra, Garberg, Uglan, Eidem, Mebonden-øst, Mebonden-vest, Berge, Evjen, Mebust, Moslett, Kolset, Overvik, Slindan, Kjøsnes, Søndre Sjøbygda, Flora, Skarven, Roltdalen, Bringen, Reinsfjell, Ytre Selbustrand og Dragsten.
Historikk og kultur
Kommunen ble opprettet i 1838 med utgangspunkt i prestegjeldet. Den første versjonen av Selbu kommune ble i 1901 delt i to; de nåværende kommunene Selbu og Tydal.
I Mebonden ligger Selbu kirke, hvor eldste del er fra 1150. I prestegårdsbygningen fra 1750 finner man Selbu bygdemuseum med fin mineralsamling.
Kvernfjellstuggu ved Rolset har samling fra kvernsteinsdriften. I Kvernfjellet lå trolig Nordens største kvernsteinsbrudd med uttak av kvernsteiner fra 1600-tallet til først på 1900-tallet. Helleristningene på Grøtte/Selbustrand på nordsiden av Selbusjøen er bemerkelsesverdige fordi de er utført på løse steiner i strandkanten.
Peder Morset folkehøgskole ligger vest i kommunen. Den ble startet i 1976, og gir årlig et skoletilbud til 40 elever med lettere utviklingshemning og 28 uten utviklingshemning.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har 24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn; dette skal være en referanse til strikkemønsteret «Selbu-rosen».
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Amdal, Paul: Selbu : historisk beskrivelse, 1918
- Rolseth, P.O. Kvernfjellet : Selbu og Tydals historie. 1947
- Selbu i fortid og nåtid, 1972-[1992?], 8 b.
- Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.