Samoa

De to hovedøyene Savai’i (Salafal) i vest og Upolu er toppene av vulkaner og klippefulle øyer med bratte kyster delvis omgitt av korallrev; de er adskilt av Apolima-stredet. Berggrunnen er lava og tuff. De andre øyene utgjør om lag én prosent av landarealet og er mindre og lavere; Rose Island er en atoll. Det er korallrev utenfor kystene. Fra flere kratersjøer renner det vassdrag med fosser. Høyeste punkt er Mauga Silisili 1858 meter over havet, på Savai’i.

De to hovedøyene har fruktbare daler med tett eviggrønn regnskog med blant annet kokospalmer, skruepalmer og bregner. Mye lavlandsskog er gått tapt ved hogst. Sumper og mangrove-vegetasjon finnes i lavereliggende områder. Det er store ufruktbare lavaområder på Savai’i. 28 prosent av landplantene er endemiske (stedegne).

De eneste pattedyrene med naturlig forekomst er flygehunder og små flaggermus. Rotter og svin er innført av mennesker. Det er 37 arter av landfugler, hvorav 84 prosent er endemiske, blant annet tanndue. Ved kystene er det mange arter av sjøfugler, deriblant fregattfugler, tropikfugler og noddier. Det er 19 reptiler, blant annet havskilpadder, og en kvelerslange (boa) på land. Amfibier mangler. Det er mer enn 400 fiskearter ved kystene.

Samoa har tropisk regnklima med en årlig gjennomsnittstemperatur på 26,5 °C og regntid fra november til april. I Apia er årsnedbøren cirka 3000 millimeter; i fjellskråninger kan den komme opp i 6000–7000 millimeter. Tropiske orkaner kan inntreffe i desember–mars og føre til store ødeleggelser.

• Les mer om Samoas geografi og Dyreliv på Samoa.

Ifølge en folketelling fra 2021 var 92,6 prosent samoanere, 7 prosent euronesere (av blandet polynesisk og europeisk opphav), 0,3 prosent europeere og 0,1 prosent andre (Samoa Bureau of Statistics 2021).

19,1 prosent av befolkningen er urban (2015). Nær ¾ av befolkningen bor på Upolu og de små øyene Apolima og Manono.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 76,48 år for kvinner og 70,58 for menn (2015). Fødselstallene er høye, men det er relativt stor utvandring. Majoriteten av etniske samoanere bor i dag i andre land.

97,9 prosent av befolkningen er definert som kristne. Av disse er 54 prosent protestanter fordelt på ulike kirkesamfunn, og 18,8 prosent romersk-katolske; mormonere utgjør 16,9 prosent. 1,7 prosent definerer seg som å ikke tilhøre noen religion, og 0,4 prosent består av andre religiøse tilknytninger (Samoa Population and Housing Census 2021).

De offisielle språkene er samoansk og engelsk. Samoansk tegnspråk brukes i økende grad.

• Les mer om Samoas befolkning.

Samoa er et parlamentarisk demokrati preget av en blanding av samoanske og engelske tradisjoner. Regjeringsapparatet kalles Malo, (de sterke), det vil si den utøvende makt.

Statsoverhodet, ‘O le Ao o le Malo’, ble tidligere valgt etter forgjengerens død, siden 1991 etter maksimum to perioder i henhold til matai (høvding)-systemet. Kandidatene velges blant folk av ali’i slekt, de fire høyest rangerte slektslinjer, av parlamentet for fem år. Den utøvende makt ligger hos statsministeren, som velges av parlamentet, og en regjering utnevnt av denne. Parlamentet, ‘Fono’, har 51 medlemmer. Det er seks politiske partier.

Samoa er inndelt i elleve politiske distrikter kalt ‘itumalo’ (som betyr side som utøver makt).

Landet har ikke eget forsvar, men en politistyrke, ‘Samoa Police Force’. Siden 1962 har Samoa en forsvars- og vennskapsavtale med New Zealand.

Samoa er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Commonwealth, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Samoas politiske system og Samoas forsvar.

Samoa ble befolket av bærere av Lapita-kulturen, et austronesisktalende folkeslag, som kom fra det sentrale Melanesia rundt 1500 fvt. Nederlenderen Jacob Roggeveen var den første europeiske oppdagelsesreisende som besøkte Samoa i 1722. Louis de Bougainville utforsket øyene i 1768. Kristen misjon tok til i 1830-årene; misjonærene ble fulgt av amerikanske og europeiske handelsmenn. I 1899 ble Samoa delt mellom Tyskland og USA; Tyskland fikk Vest-Samoa. New Zealand okkuperte Vest-Samoa i 1914. Nærmere en femtedel av befolkningen døde under influensaepidemien i 1918–1919 (spanskesyken). New Zealand ble tildelt mandatet over øyene i 1920.

I 1946 ble mandatet over Samoa fornyet som tilsynsområde under FN. Øyene fikk et stadig mer utvidet selvstyre, og etter et opprør i 1961, kalt Mau, ble Samoa i 1962 det første polynesiske territorium som ble en uavhengig stat, og Malietoa Tanumafili 2. ble valgt til monark (1963–2007). Vest-Samoa sluttet seg til Commonwealth i 1970.

Allmenn stemmerett ble innført i 1990. I 1997 endret landet navn fra Vest-Samoa til Samoa. Antall turister økte betydelig på 1990-tallet, og vertskapet for Festival of Pacific Arts i 1996 førte til betydelige investeringer i infrastruktur. Etter nedstengning av landet knyttet til koronapandemien, er turisttallene igjen økende. Samoa ble rammet av katastrofale sykloner i 1990 og 1991 og antall tropestormer har på grunn av klimaendringer økt i de senere årene.

• Les mer om Samoas historie.

De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, kakao, kaffe, ananas, papaya, bananer og taro, dessuten blant annet brødfrukt, yams og mais. Storfe, geit, svin og høns er de viktigste husdyrene. Fiske har stor betydning.

Industrien omfatter produksjon av kopra og konfeksjon samt produksjon av kabler og bildeler.

Siden midten av 1990-årene har turismen vært i sterk vekst, og står for om lag 95 prosent av BNP. Samoas viktigste handelspartnere er Australia, New Zealand og USA.

• Les mer om Samoas økonomi.

Utdanningssystemet er basert på det newzealandske. Det er tiårig obligatorisk skolegang bestående av seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole, samt treårig videregående opplæring. Høyere utdannelse gis ved The National University of Samoa (NUS, grunnlagt i 1988), The University of the South Pacific (USP) og The Oceania University of Medicine (OUM) samt Australia Pacific Technical College (APTC).

Det utkommer to dagsaviser og to ukeaviser. Det er to radiokanaler og én fjernsynskanal. Samoa Broadcasting Service ble grunnlagt i 1948. Deler av befolkningen ser fjernsyn fra American Samoa.

Albert Wendt (1939–) skriver romaner, skuespill og poesi. To av hans romaner har blitt filmet: Flying Fox in a Freedom Tree i 1989, og Sons for the return Home i 1979. ‘The Orator’ (‘O Le Tulafale’) fra 2011 var den første egenproduserte samoanske spillefilmen, skrevet og regissert av Tusi Tamasese. Poeten og romanforfatteren Sia Figiels (1967–) bok Where we once belonged, ble tildelt Commonwealth Writer’s Prize i 1997. Blant andre anerkjente forfattere fra Samoa er Momoe Malietoa Von Reiche (1946–), Dan Taulapapa McMullin (1953–) og Tusiata Avia (1966–).

Fatu Akelei Feu’u (1946–) er en kjent maler. Multimediakunstneren Yuki Kihara (1975–), med japansk og samoansk bakgrunn, har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Blant annet har Kiharas arbeider representert New Zealand, med utstillingen Paradise Camp, på Veneziabiennalen i 2021.

Samoansk skuespillerkunst har lange tradisjoner, knyttet til sketsjer og forestillinger, faleaitu, som med humor kommenterer alle sider av livet. Film og teatergruppen Naked Samoans med Oscar Kightley har gjort stor lykke hos det newzealandske publikum med filmer som Sione’s Wedding (Johns bryllup), teaterforestillinger og tegneserien Bro’Town.

Sang står sentralt i samoansk musikkliv. Typiske musikkinstrumenter er konkylie, uthulte tretrommer, gitar (kitara) og ukulele. Under andre verdenskrig ble amerikansk musikk populært. I dag er pop, rock, rap og hiphop populære sjangere. King Kapisi (1974–) med røtter fra Savai’i, er internasjonalt kjent for sine bidrag til hiphop.

Den tradisjonelle dansen er ‘siva’ med grasiøse hånd- og fotbevegelser til musikk. ‘Sasa’ og ‘fa’ataupati’ er rytmiske danser, vanligvis utført av menn.

Både kvinner og menn tatoveres. Mønstre eller bilder males på kleder (‘siapo’) av barken fra morbærtreet.

De mest populære sportsgrenene er rugby, samoansk cricket (kirikiti) og volleyball.

Den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert i Apia. Ingen av Samoas ambassader er sideakkreditert i Oslo.

• Oseania

• FN-sambandet om Samoa
• Utenriksdepartementets landside om Samoa
• BBCs landside om Samoa
• The World Factbook om Samoa