Sachsen-Coburg-Gotha er en europeisk fyrsteslekt. Slekten er en gren av den ernestinske linje av det tyske fyrstehuset Wettin. Gjennom 1800-tallet ble medlemmer av slekten monarker i Storbritannia, Belgia, Bulgaria, Portugal og Sverige.
til 1826 kalt Sachsen-Coburg
Hertug Ernst 1. Anton av Sachsen-Coburg–Saalfeld (1784–1844) ble i 1826 hertug av Sachsen–Coburg–Gotha. Hans sønn Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (1819–1861) var gift med den britiske dronning Victoria, og med deres sønn Edvard 7. kom slekten på den britiske tronen. Under 1. verdenskrig forkastet den britiske grenen sitt tyske navn og kalte seg Windsor.
Ernst Antons bror Ferdinand (1785–1851) giftet seg med den ungarske grevinnen Maria Antonia Koháry. Deres sønn Ferdinand 2. (1816–1885) ble konge av Portugal gjennom giftermål med dronning Maria 2. av av huset Bragança, og deres etterkommere var konger av Portugal til 1910.
Ferdinand og Maria Antonia Kohárys yngre sønn August Viktor Ludwig av Sachsen-Coburg-Gotha-Koháry (1818–1883) giftet seg med prinsesse Clémentine d'Orléans (1817–1907), datter av Frankrikes konge Louis Philippe. Deres sønn fyrst Ludwig August (1845–1907) giftet seg med prinsesse Leopoldina av Brasil, datter av keiser Pedro 2. Han ble admiral i Brasils marine. Hans yngre bror Ferdinand 1. (1861–1948) ble offiser i Østerrike-Ungarn og ble i 1887 valgt til fyrste av Bulgaria og konge (eller tsar) etter at landet ble selvstendig i 1908. Etter sentralmaktenes nederlag i 1918 abdiserte han, og sønnen Boris 3. (1894–1943) ble tsar.
Sønnesønnen Simeon 2. Borisov Sakskoburggotski (f. 1937) ble i 1943 den siste tsar av Bulgaria, seks år gammel. Simeon måtte i eksil da monarkiet ble avskaffet i 1946. Men i 1990, etter kommunismens fall, ble han bulgarsk statsborger og vendte hjem i 1996. Hans politiske parti vant valget i 2001 og han ble statsminister i en samlingsregjering. I 2005 gikk han av etter valgnederlag. Simeon trakk seg ut av politikken i 2009. I 2014 utga han sin selvbiografi på fransk, Un destin singulier.
Hertug Ernst 1.s yngste sønn Leopold 1. (1790–1865) ble i 1831 valgt til konge av Belgia. Hans etterkommere tok i 1920 som følge av tysk invasjon i 1914 navnet de Belgique/van België, men landets nåværende konge Philippe tok i 2019 det saksiske slektsvåpenet tilbake i kongevåpenet.
En yngre bror av prinsgemal Alberts sønn Edvard 7., Alfred (1844–1900), hertug av Edinburgh, ble hertug av Sachsen-Coburg-Gotha i 1893 og ble etterfulgt av sin brorsønn Karl Edvard (1884–1954), som ble avsatt i 1918. Han var britisk født, men ble tysk hertug da onkelen døde. Han valgte i 1. verdenskrig å bryte med sine britiske og belgiske slektninger og kjempe for Tyskland. Han sluttet seg til Stahlhelm-forbundet og meldte seg inn i Nazi-partiet i 1933 og ble Obergruppenführer i SA, medlem av Riksdagen og president i det tyske Røde Kors. Som krigsfange i 1945 ble han anklaget for krigsforbrytelser, men ble bare dømt som en «viktig nazist» og i 1950 erklært som en «mindre belastet medløper». Hans datter Sibylla (1908–1972) giftet seg i 1932 med den svenske arveprins Gustav Adolf (1906–1947) og ble i 1946 mor til kong Carl 16. Gustaf.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.