S. D. Cappelens Træsliberi

Ulefossen i Telemark, som hadde et vannfall på elleve meter, la på 1800-tallet grunnlaget for flere industrielle virksomheter. På sørsiden av fossen oppførte Diderik Cappelen i 1889 et tresliperi under firmanavnet S. D. Cappelen. Fra før drev firmaet sagbruk og jernstøperi her. Diderik Cappelen drev også Ulefos Jernværk og storgården Holden, som hadde vært i familiens eie siden 1835. Det som kalles Ulefos-godset med hovedbygninger nord for Ulefossen, var derimot eid av familien Aall, som drev egne tresliperier og annen virksomhet på den andre siden av fossen.

Diderik Cappelen overtok familiens virksomheter i 1885 etter sin far Severin Diderik Cappelen. Faren hadde reist en staselig hovedbygning på Holden og utviklet jernverket til en moderne industriell bedrift. Han hadde også satt i gang byggingen av et nytt sagbruk, som sto ferdig først etter sønnens overtakelse. Gruvedriften sto imidlertid nå i stillstand.

Diderik Cappelen satset isteden på treforedling, og fikk bygget sliperiet. Grunnlaget for tresliperivirksomheten ble lagt da vassdraget ble regulert i forbindelse med byggingen av Bandakkanalen i 1880-årene, som ga en atskillig bedre og sikrere krafttilgang. Jevn vannføring til driften gjennom hele året ble det først med Tokke-utbyggingen i 1950- og 1960-årene.

Cappelens bruk hadde rettigheter til halve Ulefossen og utnyttet omkring 1900 ca. 2000 hestekrefter (hk). 1800 hk gikk til tresliperiet alene for drift av åtte turbiner. Én turbin ble brukt til det elektriske lysanlegget som ga belysning til hele brukskomplekset så vel som til kontor- og hovedbygningen. Vann ble ledet gjennom jernrør, slik at det kunne stå rett på turbinene. Dette systemet var imidlertid anlagt så nær kanalen at det forstyrret båttrafikken. Etter en offentlig prosess måtte Cappelen bygge ny kraftstasjon med vanninntak lenger oppe.

Tresliperiet hadde bare vært i drift noen år da det ble utvidet i 1894. Det fikk nå seks slipeapparater og kunne produsere 10 000 tonn 50 % våt tremasse årlig. Maskineriet ble levert av J. & A. Jensen og Dahl i Kristiania, bedre kjent som Myrens Verksted. I samtiden ble det beskrevet som et gjennomført tidsmessig og solid anlegg med en imponerende stor maskinhall. Omkring 1900 sysselsatte sliperiet 65 arbeidere. Bare en liten del av råstoffet til tremasseproduksjonen ble hentet fra Cappelens egne skoger. Det meste ble kjøpt fra andre områder i Telemark, men på grunn av den sterke konkurransen om tømmeret i fylket, og dertil høye priser, ble en del også anskaffet fra Lågen-distriktet.

Tremassen ble hovedsakelig eksportert til Storbritannia, men noe ble også solgt til Frankrike, Belgia og Danmark, og den hadde et godt rykte for sin langfibrete, sterke og rene kvalitet.

S. D. Cappelens Tresliperi ble utvidet også i 1927, slik at det fikk åtte slipeapparater og kunne produsere 21 000 tonn 50 % våt tremasse i året. Drivkraften var 2000 hk fra turbiner og 1400 hk elektrisk kraft. Sliperiet hadde gått over til varmslipemetoden. Det hadde fått installert fire raffinører, fem sorterapparater og to opptakingsmaskiner. Etter en brann i 1932 ble sliperiet ombygd. Produksjonen ble økt ytterligere, til 22 500 tonn årlig, men nå basert på fire slipeapparater og et mindre kraftbehov.

Omkring 1970 kom en bølge av nedleggelser innenfor treforedlingsindustrien. I løpet av tre år ble det lagt ned flere bedrifter enn hva som hadde vært tilfellet for hele etterkrigstiden fram til da. Blant de som måtte stanse driften var S. D. Cappelens Tresliperi. Også Aall-Ulefos Brugs tresliperi måtte stanse. Årsaken til nedleggelsene var et sammenbrudd i papirmarkedet. Mange av sliperiene som ble nedlagt leverte tremasse til avispapirfabrikker i England, hvor mange slike bedrifter bukket under på denne tiden. Samtidig ble rene tremasseprodusenter stadig sjeldnere, idet papirfabrikkene i stor grad integrerte sliperier i sin driftsenhet. For Ulefoss' vedkommende var i tillegg den lange fraktveien til Skien et fordyrende element. Rett før nedleggelsen var årsproduksjonen ved S. D. Cappelen 10 000 tonn 90/100 våt tremasse. 90 arbeidere mistet jobben.

• Cappelen
• Cappelen-gruppen
• Norsk industrihistorie før 1940
• Norsk industrihistorie etter 1940
• Ulefos jernverk

• Coll, Axel Ludvigsen 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Forlag.
• Dalland, Øystein 2001: Telemark – i lys av vannet. Oslo: Landbruksforlaget
• Hauge, Yngve 1957: Ulefos Jernværk 1657–1957. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
• Hedlund, Gerhard 1991: Det gamle Ulefoss. Mennesker ved sagbruk, gruver, jernverk og –støperi, handel og service. Utgitt av Nome kommune, Ulefoss.
• Hedlund, Gerhard 1995: Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet. Skien.
• Kaldal, Ingar 1989: Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913–1988. Oslo: Tiden Norsk Forlag.
• Ulefos nytt: organ for S.D. Cappelen – Ulefos jernverk. I serie (1949-) Ulefoss.
• Schrumpf, Ellen 1988: «Industristedet Ulefoss». Artikkel i Telemarkhistorie: tidsskrift for Telemarkhistorielag, nr. 9 – 1988. [Ulefoss]: Historielaget.