Rollo

Debatten om Rollos opphav raste mellom danske og norske historikere på begynnelsen av 1900-tallet. Idag finnes det fortsatt ingen kilder som med sikkerhet slår fast om Rollo var dansk eller norsk.

Den tidligste kilden som nevner Rollos forhistorie er Dudo av St-Quentins Historia Normannorum (skrevet mellom 996 og 1015). Dudo jobbet nært med hertug Rikard 1. av Normandie og omtaler Rollo som en dansk høvding. William av Jumièges nevner Rollo i Gesta Normannorum Ducum (skrevet før 1060). Han skriver at Rollo var fra Fakse i Danmark. Derimot nevner Saxo Grammaticus ingen Rollo i sin Gesta danorum (1200-1220).

Den norsk-islandske historietradisjonen hevder imidlertid at Rollo var identisk med den norske vikinghøvdingen Gange-Rolv som ble landsforvist av Harald Hårfagre. Den eldste kilden for dette er Historia Norwegie som er fra slutten av 1100-tallet. En annen interessant kilde er den walisiske krøniken Vita Griffini Filii Conani fra 1137 som hevder at Rollo var bror av Harald Hårfagre. I Heimskringla (1220-tallet) forteller Snorri Sturlason at Harald Hårfagre bannlyste Rollo fordi han brakte uro i landet.

Basert på disse usikre kildene må vi anta at Rollo tidlig deltok i flere plyndringstokter i England og i Friesland. Dudo mener at Rollo var med på et stort vikingangrep i Seinen-området i 876. Antakeligvis var han også med på den store beleiringen av Paris i 885–887. Etter dette dro han trolig til England.

Sommer 911 var Rollo tilbake i Frankerriket for å angripe Paris og Chartres. Den frankiske kongen Karl den Enfoldige kom da med et forslag: Rollo skulle få et stort området ved Seinens elvemunnig, den framtidige Normandie, mot at han forsvarte Frankerriket mot andre vikingangrep og at han omvendte seg til kristendommen. I tillegg skulle Rollo også gifte seg med Gisla, kong Karls datter. Rollo godtok forslaget og signerte Saint-Clair-sur-Epte-trakaten høsten 911. Han ble døpt i Rouen i 912 og tok det frankiske navnet Robert.

Kildene er usikre og ofte motsigende om Rollos styre i Normandie. I følge enkelte kilder skal han ha brakt tilbake fred i området, med ingen nevneverdige vikingangrep i perioden. Han skal også ha vært en god kristen fyrste som sikret blomstringen av flere kloster i Normandie.

I følge andre kilder brøt Rollo flere ganger sine løfter og ledet hyppige plyndringstokter mot frankerne på 920-tallet.

Under hans styret kom flere skandinaviske kolonister til Normandie, særlig til halvøya Cotentin. Navnet Normandie stammer fra disse bosettere.

Datoen og omstendighetene rundt Rollos død er også omdiskutert på grunn av kildenes situasjonen.

I følge munken Richer av Reims ble Rollo drept under en beleiring i 925. Dudo mener at han døde i 930. Munken Ademar av Chabannes daterer Rollos død til 932–933 som er blitt den akseperte datoen av de fleste historikere. Han ble sannsynligvis begravd i katedralen i Rouen.

I 2011 satt norske forskere i gang en DNA-analyse av likene til Rollos etterkommere, Rikard 1. (933–996) og Rikard 2. (?–1026) som var begravd i det benediktinerklostret i Fécamp. Resultatene i 2016 viste at likene som ble undersøkt hverken var norske eller danske.

• Gange-Rolv
• vikingtiden