Rolf Widerøe

Widerøe ble i 1927 dr.ing. ved Den tekniske høyskole i Aachen. I perioden 1928–31 var han ansatt ved AEG, Berlin, i 1933–37 ved N. Jacobsens elektriske verksted, Oslo, i 1937–40 ved National Industri, i 1940–45 ved Norsk Elektrisk og Brown Boveri og fra 1946 ved Brown Boveri, Baden, Sveits. I perioden 1953–72 var han professor ved den tekniske høyskolen i Zürich.

Widerøe konstruerte 1928 den første lineærakselerator for positive ioner, men nådde ikke opp i energier av praktisk interesse, for eksempel i kjernefysikken, fordi det radiotekniske utstyret på det tidspunktet var for lite utviklet. Samme år foreslo han betatronprinsippet som en metode for å akselerere elektroner, og da disse maskinene kom i bruk (etter 1940) deltok han i det videre utviklingsarbeidet.

Under andre verdenskrig drev Rolf Widerøe forskning i tysk tjeneste. Som følge av det fikk han et forelegg på 5000 kroner for landssvik i november 1946.

Den første fungerende betatron i Europa ble bygd av Widerøe og hans medarbeidere. Han var konsulent ved bygging av en rekke større akseleratorer, blant annet 30 GeV protonsynkrotronen ved CERN, og er kjent for arbeider innen strålingsfysikk. Han høstet også stor internasjonal anerkjennelse for sin innsats for bruk av akseleratorer innen medisin.

Widerøe ble hedret med en rekke priser og æresdoktorater.

• Rolf Widerøe i Norsk biografisk leksikon
• lineærakselerator
• partikkelfysikk

• Sørheim, Aashild. Besatt av en drøm: Historien om Rolf Widerøe. Oslo: Historie & Kultur, 2015
• Waloschek, Pedro (red.). The Infancy of Particle Accelerators: Life and Work of Rolf Wideröe. Braunschweig: Vieweg, 1994 (Hovedsakelig manuskripter og brev skrevet av Rolf Widerøe)