Robert Savosnick

Han ble født i Trondheim 8. oktober 1915. Foreldrene var en av byens tidlige jødiske innbyggere, og hadde innvandret fra Sverige. Familien stammet opprinnelig fra daværende Russland. De drev en urmakervirksomhet i Trondheim, men Robert Savnosnick var i gang med medisinstudier ved Universitetet i Oslo da krigen brøt ut.

Høsten 1942 var Savosnick i studentpraksis ved Orkdal sykehus i Orkanger. Han forteller i sine memoarer at den lokale lensmannen forsøkte å advare ham om at jødene skulle arresteres, men han turte ikke å skjule seg fordi han var redd for hva som da ville skje med familien sin. Han ble derfor arrestert natt til 25. oktober, først fengslet i Trondheim og deretter på Bredtvet i Oslo. Den 26. november var han en av 529 jøder som ble sendt til Tyskland med skipet Donau. Han ankom Auschwitz den første desember 1942.

Fordi han var en ung og sterk gutt, overlevde Savosnick den første utvelgelsen og ble satt til slavearbeid under forferdelige kår som fange nummer 79226.

På grunn av medisinstudiene, ble han etter en stund tatt ut til å bli sykepasser på Revier, stedet de svært syke i Auschwitz kom til. Arbeidet var ikke så fysisk hardt som mye av det andre arbeidet fangene kunne bli satt til i leiren, men varte ikke så lenge. Senere jobbet han med alt fra å sortere døde fanger og grave grøfter til å pusse nazisters støvler. Dette fant sted under trusler om mishandling, i ekstrem kulde og varme somrer, med minimalt med mat uten noen næringsverdi.

Høsten 1943 ble han utkommandert til å rydde opp i den da nesten forlatte ghettoen i Warszawa. Der ble han værende fram til neste sommer, da han og de gjenlevende sendt til leiren Dachau i Tyskland. Der ble han værende til april 1945, da leiren ble befridd. Han tilbragte deretter noen få uker i en oppsamlingsleir for tidligere fanger, før han kunne vende tilbake til Norge.

Robert Savosnick overlevde sammen med moren og en bror, som begge rømte til Sverige. Faren ble drept i Auschwitz. Han ble ferdig utdannet lege i 1948, og etter noen få års praksis andre steder, vendte han tilbake til Trondheim hvor han jobbet som spesialist i barnesykdommer. Han giftet seg og fikk etter hvert fire døtre. I avslutningen av sine memoarer, som ble utgitt i 1986, forteller han hvordan minnene om grusomhetene under krigen kunne utløses ved at han hørte lyder som minnet ham på opplevelsene han hadde hatt. Savosnick gitt bort i 1998.

• Holocaust: folkemordet på jødene under andre verdenskrig
• Jødenes historie i Norge
• Norge under andre verdenskrig
• Holocaust i Norge

• Robert Savosnick, Jeg ville ikke dø. Fortalt til Hans Melien, Oslo: J. W. Cappelens forlag AS, 1986.
• Robert Savosnick – overlevende og tidsvitne, HL-senteret