Rennesøy (tidligere kommune)

Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. Vanligst er omdannede kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer og hardere, omdannete bergarter av grunnfjellsalder som amfibolitt, gabbro og glimmergneis. Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord.

Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 meter over havet; høyest er Hodnefjellet sørøst på Rennesøy med 234 meter over havet.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy som har over halvparten av den tidligere kommunens folketall. Etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse i 1992, har befolkningsveksten vært betydelig, og i tiårsperioden 2009–2019 var den størst blant kommunene i Rogaland med gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent.

Rennesøy har fire tettsteder; størst er det tidligere kommunesenteret Vikevåg med 1001 bosatte (2019). De andre tre, Østhusvik, Askje og Bru, ble tettsteder først etter årtusenskiftet, noe som må ses i lys av fastlandsforbindelsen.

Av arbeidsplassene i den tidligere kommunen er 14 prosent i primærnæringene (2019). Den relativt høye andelen avspeiler et stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på husdyrhold og hagebruk, både i veksthus og på friland. De tre tidligere kommunene Finnøy, Stavanger og Rennesøy hadde størst areal under glass i fylket før sammenslåingen.

Industrien i den tidligere kommunene er svært beskjeden.

På gården Galta nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000–12 500 år gammel. Funnet utgjør rundt 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).

På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.

Navnet Rennesøy er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt rani, ‘tryne‘ eller ’pynt’, om det markerte Hodnafjellet lengst sørøst på øya. Navnet kan også ha samband med gammelhøytysk rinna, 'renne' eller 'vassfar' og det gotiske rinno, 'bekk', i begge tilfelle med grunnlag i det korte, lave og delvis myrlendte eidet tvers over hovedøya, mellom Vikevåg og Nordbøvågen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.

• Stavanger
• Rogaland

• Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4
• Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s.
• Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s.