Rennebu

Rennebu omfatter øvre del av Orklas dalføre. Langs øvre del av Orkla har dalen slake fjellsider. Ved Ulsberg skjærer Orkla seg ned til en dyp, trang dal i nordlig retning som etter hvert dreier mot nordvest og vider seg ut. Sideelven Grana danner øverst en vid dal med slake fjellsider som kommer inn fra sørvest lengst nede i hoveddalen ved Grindal.

Fjellene i Rennebu er høyest i vest, hvor kommunen strekker seg inn i Trollheimen. Høyest rager Svarthetta på 1548 meter over havet. Berggrunnen tilhører Trondheimsfeltet, som for det meste består av fyllitt med enkelte innslag av inntrengte dypbergarter.

Bosetningen i Rennebu ligger i bunnen av hoveddalen og i dalsidene lenger sør med konsentrasjoner på dalhyllene ved Ulsberg og Berkåk, og i dalbunnen ved Voll. Kommunens administrasjonssenter er Berkåk.

Folketallet i kommunen økte med 420 som følge av grensejusteringen i 1966, og var på sitt høyeste med 3109 i 1982, men har siden gått jevnt tilbake. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,8 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Berkåk med 981 innbyggere (2023). 39 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,3 km².

Jordbruk (betydelig storfe- og sauehold) og skogbruk med tilhørende foredlingsbedrifter utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget. I skogen ble det i femårsperioden 2017–2021 gjennomsnittlig avvirket 34 100 kubikkmeter tømmer årlig. Kommunen har sagbruk, hyttefabrikk, møbelsnekkeri og bedrifter med produksjon av håndlaftede bolig- og fritidshus. Rennebu meieri ble opprettet i 1898 og nedlagt i 2013; det drev den siste tiden med tørrmelkproduksjon.

Undal verk øst for Berkåk har fra 1740 periodevis hatt kisdrift, sist frem til 1971.

Rennebu er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 637 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Brattset (i drift fra 1982), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Grana (1982) og Gautvella (2007). Kraftverkene i Orkla er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Elvene Orkla og Grana ble utbygd i begynnelsen av 1980-årene, med bygging av demningen på Nerskogen som dannet den kunstige innsjøen Granasjøen.

Rennebu er en stor hyttekommune, med 2117 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 23 prosent siden 2010.

Dovrebanen går gjennom Rennebu med stasjon på Berkåk. E6 følger om lag den samme traseen.

Fra Ulsberg tar riksvei 3 av over Kvikne til Østerdalen, og fra Berkåk går riksvei 700 ned hoveddalen til Orkanger.

Rennebu hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Frøya, Heim, Hitra, Rindal og Orkland.

Rennebu er del av Oppdal næringsregion sammen med Midtre Gauldal og Oppdal.

Rennebu kommune tilsvarer de tre soknene Berkåk, Innset og Rennebu i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rennebu til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Rennebu kirke fra 1669 ligger på Voll nede i dalbunnen og er en av landets få Y-formede kirker. Innset kirke fra 1642 brant ned til grunnen i 1995, men ble i 2000 gjenreist slik den var. Berkåk kirke fra 1878 ligger midt i tettstedet.

Den sørsamiske reindrifta i Trollheimen sijte drives med base i Nerskogen.

Rennebumartnan er en årlig salgsmesse for husflid og håndverk.

Rennebu bygdemuseum har flere bygninger, blant annet Haugen gård, en typisk Rennebu-gård, setermuseum på Nerskogen, og butikkmuseum. Det er årlige bygdetundager.

Rennebusongen «Innunder blåe himmelrand» er skrevet av Jon Gunnes, som var ordfører 1932–1934.

48 kilometer av Pilegrimsleden går gjennom kommunen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har et svevende omvendt rødt gaffelkors mot en gullfarget bakgrunn; det gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke.

• Trøndelag
• Norges geografi

• Rennebu kommune
• SSB: Kommunefakta Rennebu
• Rennebumartnan
• Rennebu historielag
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi for Rennebu

• Frydenlund, Johan: Rennebu kommune 1839–1987, i Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag, 1987.
• Halvorsen, Helge & Jenny Kosbergløkk: Rennebuboka: Gard og ætt, 1983-89, 4 bind.
• Rennebu kommune 1837–1937.
• Tronshaug, A. E. m.fl.: Innset: en bygdebok, 1975-97, 2 bind.