Rembrandt

Rembrandt van Rijn var en nederlandsk maler og raderer og en av malerkunstens største mestere. Han var elev av Jacob van Swanenburg (1571–1638) i fødebyen Leiden, og av Pieter Lastman i Amsterdam. Begge tilhørte de den italieniserende retning. Gjennom Lastman lærte Rembrandt Adam Elsheimers kunst å kjenne.

Rembrandts eldste daterte bilder er en rekke portretter, ofte i lite format og mørke i fargepreget. Et tidlig hovedverk er gruppeportrettet Dr. Tulps anatomiforelesning. Hans religiøse bilder fra denne tiden viser en særpreget og effektfull clair-obscur.

Han flyttet til Amsterdam i 1631 og giftet seg med den velstående Saskia van Uijlenburgh. De følgende årene ble hans lykkeligste tid. Gode eksempler på hans kunst i disse årene er dobbeltportrettet av ham selv og hustruen Saskia fra 1636 (Gemäldegalerie, Dresden), Danaë fra 1636 (Eremitasjen, St. Petersburg) samt en rekke selvportretter. Han viste stor inderlighet og andakt i religiøse fremstillinger som Manoahs offer.

I 1642 fullførte han sitt mest berømte bilde: Nattevakten (Rijksmuseum, Amsterdam). Samme år døde Saskia, og en rekke kriser rammet Rembrandt. Under enkle ytre forhold utviklet han en kunstnerisk fordypning i retning mot større alvor, stillhet og innadvendthet i bildene. Blant arbeidene fra denne perioden kan nevnes mytologiske og bibelske bilder, for eksempel Kristus i Emmaus, landskapet Møllen og en rekke mesterlige portretter fra begynnelsen av 1650-årene av blant andre Nicolaes Bruyningh og borgermester Jan Six. I disse arbeidene er den monumentale oppfatningen og det brede strøket fremherskende, noe som kjennetegner hans siste periode, etter 1656.

På denne tiden levde Rembrandt sammen med sin tidligere husholderske, Hendrikje Stoffels, som sammen med sønnen Titus var hans støtte i vanskelige år. Økonomiske problemer førte til hans konkurs i 1656. Sentrale malerier fra den siste perioden er Jakob velsigner sine sønnesønner og Batavernes edsavleggelse til Claudius Civilis. Andre hovedverker er De staalmesters, et høydepunkt i det nederlandske korporasjonsportrettets historie, med skarpt karakteriserte ansikter, og Jødebruden, et par i øm berøring.

Rembrandt var også en fremragende raderer. Han utførte omkring 300 etsninger utført i en mesterlig, livfull teknikk. Blant hans viktigste grafiske verker er det mektige Landskap med de tre trær, det dypt religiøse arbeidet Hundregyldenbladet samt Faust. Rembrandt etterlot seg også en mengde tegninger som utmerker seg ved sin knappe form.

Rembrandts innflytelse på samtiden var stor. Han hadde flere elever, blant andre Govert Flinck (1615–1660), Ferdinand Bol, Gerard Dou, Nicolaes Maes (1634–1693), Carel Fabritius, Philips Koninck og Jacob van Ruysdael. Ved sin død var han derimot nesten glemt.