Rakkestad

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjellsgneis. Grunnfjellet er i de sentrale strøk dekket av marine løsavsetninger, vesentlig leire, som er grunnlaget for det betydelige jordbruket i kommunen.

Øst, sør og sørvest i Rakkestad hever et småkupert åslandskap med et sparsomt morenedekke seg over leirjorden (over omtrent 130–140 meter over havet). Åsene når 325 meter over havet på Linnekleppen på grensen til Marker i øst. Glomma, som danner Rakkestads vestgrense, er bred og har ubetydelig fall gjennom kommunen.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til de lavereliggende jordbruksområdene i de sentrale og nordre delene av kommunen. Befolkningen fordeler seg med henholdsvis 76 prosent på tidligere Rakkestad og 24 prosent på tidligere Degernes kommune (2024). Skogtraktene øst og sørvest i kommunen har sparsom bosetning.

Folkemengden i Rakkestad (med dagens grenser) viste nedgang de første tiårene etter andre verdenskrig. Etter en liten vekst på 1970-tallet hadde kommunen en relativt stabil folkemengde frem til omkring 2000. Siden har befolkningen vært i vekst, i tiårsperioden 2014–2024 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,9 prosent i Østfold fylke (etter nåværende grenser).

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien viktigste næring i Rakkestad målt etter sin andel av arbeidsplassene med 15 prosent, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2023). Andelen arbeidsplasser i primærnæringene i Rakkestad på ni prosent er etter Marker og Aremark den høyeste andelen i denne næringen blant kommunene i Østfold.

Rakkestad er en betydelig jordbrukskommune også målt etter størrelsen på jordbruksarealet, og driften er svært allsidig. Kommunen har et særlig stort kornareal, og rundt 80 prosent av jordbruksarealet i kommunen blir nyttet til dyrking av korn og oljevekster (2023). Av kornarealet nyttes 41 prosent til hvete og i alt 53 prosent til bygg og havre (2023).

Rakkestad har etter Indre Østfold størst storfehold blant Østfold-kommunene (2023). Kommunen har for øvrig betydelig svine- og fjærfehold med en stor produksjon av både kylling-/kalkunkjøtt og egg. Skogavvirkningen på 73 900 kubikkmeter i 2022 utgjorde 10,7 prosent av Østfolds totale avvirkning dette året.

Industrien omfatter 15 prosent av arbeidsplassene i Rakkestad, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2023). Jordbruket i Rakkestad avspeiles adskillig grad i industrisysselsettingen i kommunen. Således har Rakkestad en betydelig næringsmiddelindustri (blant annet større kalkun-/kyllingslakteri og eggpakkeri, samt møllevirksomhet), likeledes en viktig verkstedindustri, særlig metallvare- og maskinindustri. For øvrig har kommunen noe trelast-/trevare- og møbelindustri. En stor del av industrien i kommunen er lokalisert til Rakkestad tettsted.

Av de bosatte yrkestakerne i Rakkestad har 50 prosent arbeid utenfor kommunen (2023), herav 20 prosent de fire tradisjonelle Østfold-byene (hvorav halvparten i Sarpsborg alene), 15 prosent i Indre Østfold kommune, 5 prosent i Oslo, i alt tre prosent i de seks Follo-kommunene og i alt to prosent i de øvrige Østfold-kommunene.

I Rakkestad utkommer Rakkestad Avis tre ganger ukentlig.

Rakkestad er kommunen med femte størst vannkraftproduksjon i Østfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 7,66 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Buer (i drift fra 1985), som står for omtrent en tredjedel av vannkraftproduksjonen. Andre kraftverk i kommunen er Brekke (1987) og Gapestad (1987). Småkraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Nordsiden Kraft.

Østfoldbanens østre linje (Ski–Sarpsborg) går gjennom kommunen. Det er lokaltogforbindelse på strekningen Rakkestad–Mysen–Oslo; denne stopper foruten på Rakkestad stasjon også på Heia stasjon nær grensen til Eidsberg i nord.

I og rundt Rakkestad tettsted knyttes en rekke viktige veiforbindelser til fylkets ulike deler sammen. Disse fører til Askim og Mysen i henholdsvis nordvest og nord og til Sarpsborg, Halden og Strømsfoss i Aremark i henholdsvis sørvest, sør og sørøst. Av disse er forbindelsen til Sarpsborg og Mysen riksvei (riksvei 22), de øvrige fylkesveier.

Det er en liten flyplass (med flyverksted) og hangarer nær tettstedet.

Rakkestad hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Rakkestad kommune svarer til soknet Rakkestad (med kirkene Rakkestad, Os og Degernes) i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Marker og Skiptvet.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rakkestad til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

De eldste deler av Rakkestad kirke, som ligger rett sørøst for tettstedet, skriver seg fra middelalderen. Rakkestad bygdetun ligger i tettstedet; her ligger også et lokalt hjemmefrontmuseum. Det er gravhauger fra jernalder og vikingetid i Os.

På grensen mot Sarpsborg (Skjeberg) ligger Høgnipen (192 meter over havet) der det er funnet rundt 11 000 år gamle boplasser, 150–160 meter over havet, som var datidens strandkant. Disse er blant de aller eldste spor etter mennesker man har her i landet. På Østby, et par kilometer nordøst for kommunesenteret, ligger et kjent gravfelt fra jernalderen.

Det er anlegg for motorsport på Rudskogen ved riksvei 111 sør i kommunen, se bilsport.

Kommunevåpenet (godkjent i 1975) har en deling av gull og grønt ved kløverbladsnitt, som symboliserer jordbruk, men også kommunens tre kirkesogn.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn; av mannsnavnet Rakki; kan også komme av tilnavnet rakki, «den raske, djerve», eller «hunden».

• Rakkestad – tettsted
• Østfold

• Rakkestad kommune

• Johansen, Øystein K. med flere (1989–2002): Rakkestad bygdebok, fire bind