Ragnar Frisch

Frisch var enebarn og eslet til å overta familiens gullsmedforretning i Kristiania, som var startet av bestefaren i 1856. Etter examen artium som preseterist på Aars og Voss skole i 1913 arbeidet han i familiebedriften og kom senere i gullsmedlære i firmaet David-Andersen.

Det var moren som insisterte på at Ragnar Frisch skulle ta til med universitetsstudier i tillegg til håndverket. Sammen bladde de gjennom forelesningskatalogen for universitetet og valgte ut det statsøkonomiske studiet, da det forutsatte en studietid på bare to år. Frisch avla statsøkonomisk eksamen våren 1919 med utmerkelse. Året etter fikk han håndverksbrev som gullsmed med et kaffeservise i sølv som svenneprøve. I 1921 fikk han støtte fra Mantheys legat for studier i utlandet, og med ytterligere støtte fra faren studerte han i Paris fra 1921 til 1923 og deretter et halvt år i Storbritannia. Han tilegnet seg meget omfattende kunnskaper i matematikk i tillegg til økonomi og statistikk, og var godt orientert også i andre vitenskaper.

Etter utenlandsoppholdet ble Frisch partner i farens forretning, som var rammet av dårlige tider. Han ble trukket mellom vitenskapelige interesser og familieforretningen. I 1924 begynte han å gi private forelesninger ved universitetet og ble universitetsstipendiat i 1925. Valget mellom vitenskap og gullsmedforretning fant sted under et livstruende angrep av influensa, som gav ham kvaler på grunn av ufullførte vitenskapelige arbeider, mens problemene i gullsmedforretningen bekymret lite. Etter farens død i 1928 moderniserte Frisch forretningen med midler fra salg av foreldrehjemmet og overlot den daglige driften til andre.

I 1926 ble Ragnar Frisch dr.philos. på den første doktoravhandling i teoretisk statistikk ved Universitetet i Oslo. Samme år publiserte han sin første artikkel i økonomi, den ofte siterte Sur un problème d’économie pure. I 1927 besøkte han ledende forskningsmiljøer i USA med stipend (fellowship) fra Rockefeller Foundation og innledet en kontakt med denne som skulle bli til stor gavn for norsk økonomisk og statistisk forskning. Fra 1930–1931 var han gjesteprofessor ved Yale University i New Haven.

Under USA-oppholdet fikk han tilbud om et professorat ved Yale med gode betingelser for å drive forskning, og han overveide sterkt å akseptere. Etter sterkt press fra universitetskolleger hjemme bevilget Stortinget et personlig professorat for å bringe Frisch hjem. Samtidig stilte Rockefeller Foundation seg velvillig til å bevilge driftsmidler til et forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, dersom Frisch tok del i ledelsen. Frisch valgte Norge og ble utnevnt til professor i 1931. Universitetets Økonomiske Institutt ble opprettet i 1932 med Frisch og Ingvar Wedervang som ledere.

Frischs lærer- og forskergjerning ved Universitetet i Oslo var særdeles omfattende. Som nyutnevnt dosent i 1928 moderniserte han undervisningen i økonomi og statistikk. Ved universitetet var det i første rekke Frisch som fulgte med i den rivende internasjonale utviklingen av teoretisk statistikk og fikk gitt faget bedre fotfeste, ikke minst gjennom elever som Olav Reiersøl og Erling Sverdrup. Etter at det økonomiske embetsstudiet ble startet i 1935, var Frisch den dominerende kraft i undervisningen; han preget læremateriellet og øvde stor innflytelse på de tidlige kull av sosialøkonomer.

Universitetets Økonomiske Institutt ble under Frischs ledelse et moderne laboratorium for økonomisk og statistisk forskning. Etter at Ingvar Wedervang forlot universitetet i 1937, ledet Frisch instituttet alene til han gikk av 1965. Både før og etter andre verdenskrig skaffet han midler til å engasjere viderekomne studenter og nye kandidater ved instituttet, og bidro således betydelig til å bygge opp et empirisk orientert norsk økonomisk forskningsmiljø.

Under krigen overtok Frisch som dekanus ved Det juridiske fakultet i 1942. Sammen med de øvrige dekanene tok han del i en dramatisk konfrontasjonen med statsråden i Kirkedepartementet Ragnar Skancke 24. september 1943 (se Universitetet i Oslo under andre verdenskrig). Etter konfrontasjonen ble Frisch arrestert sammen med en rekke fremtredende representanter for universitetet, som kort etter ble stengt. Frisch satt fengslet på Bredtvet, Berg og Grini til oktober 1944.

Undervisningen og forskningsaktiviteten ved instituttet fikk stor betydning for den rollen sosialøkonomer kom til å spille etter krigen. Ikke minst gjaldt dette i arbeidet med nasjonalregnskap, som hadde sin opprinnelse i et prosjekt Frisch ledet ved instituttet fra 1937 og som siden ble videreført i Statistisk sentralbyrå. Mange av Frischs elever og medarbeidere fra de første kull av sosialøkonomer inntok etter krigen toppstillinger i Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norges Bank og andre institusjoner, mens Trygve Haavelmo og Leif Johansen ble hans kolleger og etterfølgere som lærere.

Frisch formidlet til sine studenter og medarbeidere innsikt i analyse av komplekse samfunnsøkonomiske problemer. Hans lærerinnsats satte sterkt preg på holdninger og tenkemåter hos generasjoner av norske økonomer. Frisch doserte ikke makroøkonomiske doktriner og siktet neppe mot å danne noen «skole» i økonomisk-teoretisk tenkning. Hans planleggingsfilosofi og metodestudier i makroøkonomisk planlegging kan derimot i høy grad betraktes som skoledannende, med elever i en rekke land. På sitt beste var Frisch en eminent pedagog både skriftlig og muntlig. Andre ganger trakk han undervisningen så tett opp til den forskningsfronten han befant seg på, at de færreste kunne følge med. Hans utenlandsopphold medførte tidvis gigantiske skippertak i undervisningsinnsats, som nok kunne oppleves som prøvelser, men hans uslitelige vitalitet og entusiasme kunne ikke unngå å gjøre varig inntrykk.

Frisch spilte en viktig rolle som institusjonsbygger i internasjonalt økonomisk forskningssamarbeid gjennom sin innsats for å opprette Econometric Society og dets tidsskrift Econometrica, som ble de første egentlig internasjonale fora innen økonomisk vitenskap. Han hadde forberedt grunnen gjennom kontakt med fremstående økonomer og statistikere i årene før stiftelsen i 1930. Under det første europeiske møtet i Econometric Society i Lausanne i 1931 holdt han tre av 19 foredrag samt åpnings- og avslutningstalen.

Han var en aktiv deltaker på mange av de etterfølgende møter frem til det første verdensmøtet i Econometric Society i 1965, der han vakte oppsikt med en kritikk av enkelte utviklingstendenser innen økonometrien som han nedlatende gav navnet «playometrics». Frisch redigerte Econometrica i 22 år. Han deltok også ellers svært aktivt internasjonalt som konferansedeltaker og gjesteforeleser, og som regel tiltrakk hans nærvær seg stor oppmerksomhet.

Ragnar Frisch var en aktiv, radikal og sosialt engasjert samfunnsdeltaker med et sterkt engasjement i internasjonale forhold og u-landsproblemer. Han var den første formann for FNs Economic and Employment Commission i 1947 og tok aktivt del i dens arbeid med økonomiske etterkrigsproblemer. I 1954–1955 var han i India som rådgiver for regjeringen i arbeidet med en økonomisk femårsplan. I perioden 1957–1963 hadde han en rekke opphold i Egypt, der han ledet arbeid med utvikling og anvendelse av planleggingsmodeller.

Tidlig i 1930-årene tok Frisch flere politiske initiativ for å formidle moderne økonomisk innsikt til politikere og andre beslutningstakere. Hans synspunkter kom til uttrykk i avisartikler og pamfletter. De var alltid klart formulert og ofte rettet mot å utrydde troen på «fiksjonsøkonomi». Det var ikke alltid lett, verken for ham selv eller andre, å skille mellom politikeren og vitenskapsmannen. Frischs politiske aktivitet de siste ti år av hans liv var særlig knyttet til striden om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap (EF). Han brukte uttrykket «det uopplyste pengevelde» om det økonomiske system som Romatraktaten representerte. Frisch la også stor vekt på folkeopplysning og formidlet sin innsikt i eminent popularisert form gjennom radioforedrag, avisartikler og diskusjonsinnlegg.

Frisch hadde en stor arbeidskapasitet. Dessuten hadde han tid og overskudd til å dyrke sine hobbyer, birøkt og fjellturer. Birøkt var imidlertid mer enn en hobby, han kalte det selv en «besettelse». Han hadde drevet med det siden slutten av tenårene, ble tidlig en ledende autoritet i Norge og publiserte mye om birøkt, både om genetikk og om praktiske driftsspørsmål. Særlig var han interessert i dronningavl.

Frisch tilbrakte praktisk talt hver sommer i fjellterreng, også når han oppholdt seg i utlandet. Han skrev en rekke beskrivelser av fjellturer og tindebestigninger. Han hadde en dyp religiøs overbevisning og deltok aktivt i det lokale menighetsliv. Han interesserte seg også for religionsfilosofi i andre kulturer han kom i kontakt med.

Ragnar Frisch var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1931, av Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet, Lund fra 1941, av Kungliga Svenska Vetenskapsakademien, Stockholm fra 1950 og av Accademia Nazionale dei Lincei, Roma fra 1952, foruten av en rekke britiske og amerikanske vitenskapelige selskaper. Han var Fellow i Econometric Society fra 1931 og president der i 1949.

Han mottok en rekke æresbevisninger for sitt vitenskapelige virke, blant annet æresdoktorater ved universitetene i København, Stockholm, Cambridge og Birmingham samt ved Handelshögskolan i Stockholm. Han mottok Schumpeter-prisen fra Harvard University i 1955, den italienske Antonio Feltrinelli-prisen i 1961 og Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne («Nobelprisen i økonomi») sammen med Jan Tinbergen ved den første utdelingen i 1969.

Et maleri (hoftebilde) av Frisch, utført av Agnes Hiorth i 1962, befinner seg på UiO.

• matematisk programmering
• matematisk statistikk
• samfunnsøkonomi
• statistikk
• økonometri

• Nobelstiftelsens sider om økonomiprisen 1969

• Andvig, J. Chr. ; Bjerkholt, O. og Thonstad, T.: «Den første økonometriker», i R. Frisch: Troen på nøkken, 1995, s. 9–30
• Bjerkholt, Olav: Introduction: Ragnar Frisch, the originator of econometrics og Foundations of modern econometrics : the selected essays of Ragnar Frisch, vol. 1, 1995, xiii-lii
• Bjerkholt, Olav: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 3, 2001
• Edvardsen, Kåre N.: «Ragnar Frisch’s vitenskapelige innsats», i Sosialøkonomen nr. 9/1969, s. 3–9
• Edvardsen, Kåre N.: Ragnar Frisch : An annotated bibliography, [2001]
• Haavelmo, Trygve: «Minnetale over professor Ragnar Frisch», i DNVA Årbok 1973
• Johansen, L.: «Ragnar Frisch’s contributions to economics», i Swedish Journal of Economics 1969, s. 302–324
• Njølstad, Olav, rei.: Norske nobelprisvinnarar, 2005
• «Ragnar Anton Kittil Frisch», i Réimpression de Les Prix Nobel en 1969, s. 211–212
• Strøm, S. (red.): Econometrics and Economic Theory in the 20th century. The Ragnar Frisch Centennial Symposium, Cambridge 1998