Port-au-Prince

Port-au-Prince har tett trafikk, mange mennesker og smale veier. Det tar derfor som oftest tid å komme seg fra A til B. Vanligste framkomstmiddel er tap-tap, det vil si dekorerte busser, lastebiler eller pickuper med et kapell over lasteplanet der man sitter beskyttet fra sol, støy og støv. I tillegg er hovedstadens gater selvsagt også fylt av motorsykler, busser og biler.

Til tross for en forsiktig økende turisme, er Haitis gjester fra utlandet fortsatt i hovedsak på jobb i landet, enten det er i en NGO, eller som for eksempel forskere, journalister, delegater eller som FN-personell. Kommunen Petion-Ville er for eksempel et populært mål. Den ligger i åssiden over Port-au-Prince og huser hoteller, barer, shopping og boliger for de mer pengesterke i landet, både av besøkende og lokale.

Området der presidentpalasset lå fram til det raste i jordskjelvet 2010, med blant annet Musée du Panthéon National Haïtien, er også et populært område for utenlandske besøkende. Byen tilbyr overnatting i de fleste prisklasser, men hotellovernattinger er generelt høyt priset i Port-au-Prince.

Haitis voodoo-historie presenteres i museet Bureau D'Ethnologie, i en utstilling som stod ferdig i 2013.

I januar 2010 ble byen rammet av et jordskjelv som målte 7,0 på Richters skala. Jordskjelvet forårsaket enorme ødeleggelser. Selv om byen for lengst er på bena igjen, tross viktige mangler, var jordskjelvet og ødeleggelsene massive. Anslagsvis 90 prosent av bygningene raste sammen og et ukjent antall mennesker omkom. Dødstallene har variert svært mye, fra over 300 000, slik den haitiske regjeringen kunngjorde på ettårsmarkeringen for jordskjelvet, i 2011, og ned til et overslag på mellom 46 000 og 85 000 døde (gjort av USAID senere samme år). Det vanligste overslaget ligger mellom 100 000 og 150 000 døde.

Over en halv million mennesker forlot Port-au-Prince den første måneden etter jordskjelvet, til fordel for andre deler av landet. Den største enkeltstrømmen gikk til Artibonite i sentrale Haiti. En konkret følge av denne plutselige migrasjonsstrømmen var at Port-au-Prince for en periode ikke lenger var metropolen som holdt liv i resten av landet. Det var resten av landet som måtte holde liv i hovedstaden i stedet. I et land som har vært så sentralisert som Haiti, var det en stor tilleggsbelastning å miste nettopp det økonomiske og politiske maktsentrum.

En stor mengde utenlandske NGO-er enten etablerte seg eller trappet opp sitt eksisterende arbeid i landet i kjølvannet av jordskjelvet.

• Haiti
• Haitis geografi
• Haitis historie
• jordskjelv i Haiti
• Karibias historie