Peder jr. var gymnasiast da han sammen med Bjørn Bergvall triumferte i Flying Dutchman-klassen under OL i Roma i 1960. De to ungguttene innledet Roma-seilasene på en så dyktig måte at det mot slutten nærmest ble en parademarsj mot gullet. Under siste dags seilas hadde de bare én oppgave – å holde den danske båten bak seg. Det var en jobb de hadde små problemer med.
Peder Lunde jr. deltok ikke i Tokyo-lekene 1964, men kom sterkt igjen i Mexico fire år senere. Da startet han i Star-klassen med Per Olav Wiken som makker, og på ny leverte han en meget sterk innsats. Nå måtte imidlertid det norske paret finne seg i å bli slått av den amerikanske båten, samme skjebne som hans foreldre hadde lidd 16 år tidligere.
Men til tross for to olympiske medaljer var Peder Lunde jr. stadig lysten på flere laurbær. Under München-lekene i 1972 var han på plass i Tempest-klassen med Aksel Gresvig som partner. Det endte med sjetteplass etter jevn, men ikke helt topp prestasjon.
I 1976 satte Peder Lunde jr. punktum for sin olympiske karriere da han fikk en mer beskjeden 16. plass i Soling-klassen under seilasene i Montreal. Lunde var opprinnelig tatt ut som leder og reserve, men måtte steppe inn som rormann på grunn av sykdomsforfall. Han fikk bevist sin allsidighet som seiler, og samtidig skrev han et betydelig stykke olympisk seilerhistorie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.