Paul 1 var russisk tsar fra 1796 til 1801. Han var sønn av Peter 3 og Katarina 2, etterfulgte sin mor på tronen. Paul innledet sin regjering med å avskaffe morens administrative reformer og styrke selvherskerdømmet, og frigav et stort antall politiske fanger.
Utenrikspolitisk var Pauls styre kjennetegnet av vakling. I 1798 gikk han med i den antifranske koalisjon, mens han året etter trakk styrkene sine ut av Italia og sluttet seg til Frankrike, men bare underhånden. Mot slutten av 1800 hadde han klart å manøvrere Russland inn i offisiell krigstilstand med Frankrike, uoffisiell med Storbritannia og diplomatisk brudd med Østerrike. Hans kaotiske politikk og nevrotiske personlighet sikret ham fiender både i adelen, hæren og geistligheten, og han ble myrdet i mars 1801 ved en sammensvergelse ledet av St. Petersburgs generalguvernør, grev von Pahlen. Sammensvergelsen og mordet var godkjent av tronfølgeren, Pauls sønn Aleksander 1.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.