Oversikt over Norges historie
Veideristninger er helleristninger som fremstiller jakt og vilt. Bildet viser veideristninger fra Alta.
På grunn av de undere som angivelig skjedde etter hans død ble Olav Haraldsson erklært som helgen. Del av antemensale fra cirka 1320–1340 som viser Olav den helliges død. Bildet er fra en ukjent kirke, men befinner seg nå i Nidarosdomen, Trondheim.
Unionsbrevet for Kalmarunionen av 13. eller 20. juli 1397. Hvorvidt dette brevet var en juridisk kontrakt eller bare et utkast er forskerne uenige om. Ingen – eller muligens én – av de frammøtte norske representantene ser ut til å ha beseglet unionsdokumentet, selv om fire står blant utstederne. Av dette har noen forskere trukket den slutning at unionen ikke var ønsket av de ledende politiske kretsene i Norge, fordi de skal ha innsett at landet ville bli den svakeste unionspartneren. Imidlertid har unionsbrevet 17 utstedere, og bare 10 av dem har satt seglet sitt på.
Av
Diverse danske, svenske og norske stormenn/foto Tom Jersø/Rigsarkivet.
Lisens:
CC BY SA 4.0
Maleriet Eidsvold 1814, som nå henger i Stortinget, viser riksforsamlingen i 1814. Maleriet er fra 1881.
Postkort med oppfordring til å stemme for unionsoppløsningen.
Tyske soldater i Oslo 9. april 1940.
Kort historisk oversikt
I 1811 fikk landet sitt eget universitet. Universitetsbygningene på Karl Johan oppført 1838-1854.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet vokser Kristiania fram som storby. Fra 1850 til 1900 økte folketallet fra 40 000 til 225 000.
| Før vår tidsregning | Hendelse |
|---|---|
| Etter 9000 | Eldre steinalder. De eldste spor av mennesker – jegere, fiskere og samlere |
| cirka 4000–1500 | Yngre steinalder. Introduksjon av husdyr- og åkerbruk. Slipte stein- og flintredskaper. Den eldste bergkunsten. |
| cirka 1500–500 | Bronsealder. Økt kontakt med landene i sør. Store gravminner vitner om høvdingmakt. Helleristninger. |
| cirka 500–0. | Førromersk (keltisk) jernalder. Rene fangstfolk nå fortrinnsvis i Nord-Norge |
| Etter vår tidsregning | |
| cirka 0–400 | Romertid (romersk jernalder). Økt handel innad og utad. Runer. De eldste hustuftene. |
| cirka 400–570 | Folkevandringstid. Gårdsanlegg med langhus. Bygdeborger. |
| cirka 570–800 | Merovingertid. Jordbruks- og håndverksredskapene har fått sin «klassiske» form. |
| 800-tallet | Den første bymessige bebyggelsen kan ha oppstått på Kaupang |
| 800–1000-tallet | Vikingtid. Rikssamling med utgangspunkt på Vestlandet. Indre landnåm og rike gravfunn. Handels- og hærferder til Vest-Europa. Landnåm på Island. |
| slutten av 800-tallet | Slaget i Hafrsfjorden; Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sør-Vestlandet |
| 900-tallet | Leidangen innføres: de første lagtingene etableres |
| slutten av 900-tallet | Olav Tryggvason begynner en omfattende kristning av nordmennene |
| 1015–1028 | Olav Haraldsson styrker kongedømmet blant annet ved å etablere en riksomfattende kirkeorganisasjon |
| 1030 | Olav Haraldsson faller i slaget på Stiklestad |
| 1030–cirka 1130 | Fredsperiode. Samkongedømmets tid. Byoppkomst (Nidaros, Oslo, Bergen, Tunsberg, Sarpsborg) |
| cirka 1100 | Faste bispeseter (Nidaros, Bergen, Oslo). De eldste norske klostre. Lovene skriftfestes. |
| 1152–1153 | Erkebispesetet i Nidaros opprettes |
| 1130–1350 | Norsk høymiddelalder. Folketallet øker. Kirken konsoliderer sin stilling. Sterk vekst i den offentlige myndighet. Skriftligheten brer seg i det offentlige liv. Fredelig samkvem med Vest-Europa. Stadig flere bønder blir leilendinger, men beholder sin status som frie menn. |
| 1130–1227 | «Borgerkrigene»: strid om kongemakten mellom stormannsgrupper og opprørsflokker, blant annet birkebeinere og baglere. |
| 1163 | Koalisjon lendmenn – kirke. Første norske kongekroning: Magnus Erlingsson |
| 1177–1202 | Sverre Sigurdsson kjemper mot kirkens økende makt og fornyer aristokratiet |
| 1184 | Sverre seirer over Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite |
| 1260 | Ny tronfølgelov. Norge blir et arverike |
| 1260-årene | «Norgesveldet» når under Håkon 4. Håkonsson sin største utstrekning |
| 1270-årene | Rikslovgivning under Magnus Lagabøte |
| 1280-årene | Norge kommer med i det nordtyske maktspillet. Tyske kjøpmenn – Hansaen – vinner innpass |
| 1319 | Håkon 5. Magnusson dør; Sverre-ætten dør ut på mannssiden. De nordiske unioner begynner |
| 1349–1350 | Svartedauden. Folketallet går ned. Bosetningsområdene trekker seg sammen |
| 1350–1536 | Senmiddelalderen. Jordbrukskrise og politisk ufrihet. Hanseatene dominerer handelen. Jordegods og bispeseter kommer i stigende utstrekning på utenlandske hender. Det økonomiske fundament for statsmakten svikter. |
| 1380–1814 | Norge i union med Danmark |
| 1397 | Kalmarunionen – treriksunion mellom Norge, Sverige og Danmark |
| 1400-tallet | Uro og gjæring. Flere forsøk på bondeopprør |
| 1450 | Union med Danmark blir traktatfestet. Dansk språk i riksadministrasjonen |
| 1469 | De siste norske besittelsene i Vesterhavet går tapt |
| 1500-tallet | Økonomisk oppgangstid begynner. Vannsagen fører til økt trelasteksport. Sildefisket får økt betydning. Hanseatenes makt reduseres. Gjenrydning av ødegårdene fra senmiddelalderen begynner tidlig på 1500-tallet. Sterk vekst i bosetning og folketall til cirka 1650 |
| 1536/1537 | Norge blir et lydrike under Danmark. Reformasjonen innføres |
| 1540-årene | Jernverksdriften begynner |
| 1563–1570 | Den nordiske sjuårskrig; den lengste og mest ødeleggende av alle krigene mellom Danmark og Sverige; Norge blir hardt rammet |
| 1612 | Angrep på Midt-Norge av skotske leietropper (skottetoget) |
| 1624 | Bergverksdriften på Kongsberg begynner |
| 1628 | Egen norsk hær |
| 1643 | Norges første trykkeri |
| 1643–1645 | «Hannibalfeiden». Ved freden i Brömsebro går Jemtland og Herjedalen til Sverige |
| 1644 | Røros kobberverk |
| 1647 | Norsk postvesen |
| 1657–1658 | Ny krig mot Sverige. Norge taper Båhuslen |
| 1660 | Eneveldet innføres i Danmark-Norge |
| 1662 | Byprivilegier |
| 1675–1679 | Skånske krig (Gyldenløvefeiden). Fremgang for de norske tropper |
| 1687 | Christian 5.s Norske Lov |
| 1688 | Sagbruksprivilegier |
| 1700–1721 | Den store nordiske krig |
| 1716 og 1718 | Karl 12.s to felttog i Norge: første og andre felttog |
| 1720–1750 | Økonomisk depresjon. Pietismen |
| 1730 | Norske jernverk får enerett til å forsyne Danmark med jern |
| 1736 | Innføring av obligatorisk konfirmasjon |
| 1739 | Lov om opprettelse av allmueskoler |
| 1741 | Konventikkelplakaten – lov rettet mot private religiøse møter |
| 1750–cirka 1810 | Høykonjunktur. Glassverk. Liberalisering av handelen |
| 1751 | Norges grense i nord endelig fastsatt |
| 1763 | Norges første avis |
| 1765 | Strilekrigen |
| 1786–1787 | Lofthus-bevegelsen |
| 1796 | Hans Nielsen Hauge starter sin legmannsvirksomhet |
| 1801 | Første pålitelige norske folketelling. Befolkningen teller cirka 880 000 |
| 1807–1814 | Nødsår. Danmark-Norge alliert med Napoleon (se Norge under napoleonskrigene); krig med Sverige i 1808–1809 og 1814 |
| 1811 | Norge får eget universitet |
| 1814 | Unionen med Danmark blir oppløst; Norge i union med Sverige til 1905. Norge får en egen Grunnlov og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet. |
| 1814–1830 | Økonomisk krise, men fremgang for fiskeriene. Poteten får økt betydning. Brennevinet blir et alvorlig samfunnsproblem. |
| 1816 | Norges Bank blir opprettet |
| 1820-årene | Kystrutetrafikken begynner. De første dampskip |
| 1822 | Norges første sparebank: Christiania Sparebank |
| 1824 | Feiring av 17. mai blir innført |
| 1833 | Markant økning i bonderepresentasjonen på Stortinget |
| 1837 | Formannskapslovene: kommunalt selvstyre |
| 1840–1850-årene | Sagbruksindustri. Tekstilindustri. Bedrede kommunikasjoner |
| 1848 | Norges første forretningsbank: Christiania Creditkasse |
| 1848–1851 | Thrane-bevegelsen |
| 1850–1880 | Gullalder for norsk skipsfart |
| 1851 | Hypotekbanken. Jøder får adgang til Norge |
| 1854 | Norges første jernbane (Oslo–Eidsvoll) blir åpnet |
| 1860 | Lov om allmueskolen på landet |
| 1865 | Søren Jaabæks «Bondevenn»-foreninger – første norske partiorganisasjon |
| 1866 | Første store utvandringsbølge til Nord-Amerika |
| 1869 | Årlige storting. Lov om offentlige høyere skoler |
| 1870–1880-årene | Hovedfase i overgangen fra selvforsyningsjordbruk til salgsjordbruk. Omfattende industrialisering og urbanisering |
| 1873 | Krone og øre blir myntenhet |
| 1875 | Gullmyntfot. Skandinavisk myntunion |
| 1880 | Statsrådssaken blir vetostrid |
| 1882 | Kvinner får adgang til høyere utdannelse. Utvandringen når sitt toppunkt |
| 1884 | Regjeringen Selmer fradømmes sine embeter ved riksrett. Johan Sverdrups V-regjering. Venstre og Høyre organiseres som partier |
| 1885 | Ny språkpolitikk: «Likestillingsvedtaket» gir nynorsk status som offisiell språkform |
| 1887 | Det norske Arbeiderparti stiftes |
| 1889 | Fyrstikkarbeiderstreiken |
| 1890-årene | Første arbeidervernlovgivning. Lov om ulykkesforsikring |
| 1895–1905 | Norsk opprustning etter svenske krav om revisjon av unionen |
| 1898 | Lov om rent norsk flagg. Alminnelig stemmerett for menn |
| 1899 | LO blir stiftet |
| 1900 | Norsk Arbeidsgiverforening blir stiftet |
| 1905 | Unionsoppløsningen. Stortinget velger Haakon 7. til norsk konge. Ny industrialiseringsperiode begynner. Vannkraftutbygging |
| 1907 | Første landsomfattende tariffavtale |
| 1909 | Bergensbanen. Konsesjonsplikt og hjemfallsrett ved fossekjøp vedtas |
| 1911 | Stor lockout. Roald Amundsen når Sydpolen med Fram |
| 1913 | Alminnelig stemmerett for kvinner |
| 1914–1918 | Norge er nøytralt under første verdenskrig, men får etter hvert sterkest tilknytning til ententen (se Norge under første verdenskrig). Omfattende statlig reguleringspolitikk. «Jobbetiden» |
| 1915 | Tysklands ubåtkrig rammer norsk skipsfart |
| 1918 | Arbeiderpartiet blir revolusjonært og medlem av Komintern |
| 1919 | Brennevins- og hetvinsforbud til henholdsvis 1927 og 1923. Åttetimers arbeidsdag innføres |
| 1920 | Norge blir medlem av Nasjonenes Forbund |
| 1920–1924 | Etterkrigskrise. Bankkrakk |
| 1921 | Storstreik |
| 1924 | Jernstreiken |
| 1925 | Norge overtar suvereniteten over Svalbard. Regulære kringkastingssendinger |
| 1928 | Deflasjonspolitikk resulterer i pari kurs for den norske krone. Den første Arbeiderpartiregjering |
| 1930 | Verdenskrise når Norge. Raskt økende arbeidsløshet |
| 1931 | Stor lockout: den hittil største arbeidskonflikt i Norge. Menstadslaget. Norsk okkupasjon av Øst-Grønland |
| 1933 | Norge taper Grønlandssaken i Haag. NRK blir opprettet |
| 1935 | Hovedavtalen mellom LO og NAF. Arbeiderpartiet, som er blitt reformistisk, overtar regjeringsmakten etter kriseforlik med Bondepartiet |
| 1936–1938 | Videreføring av sosiallovgivningen |
| 1939 | Andre verdenskrig bryter ut. Norge erklærer seg nøytralt |
| 1940–1945 | Tysk okkupasjon. Norge deltar i krigen på alliert side, se Norge under andre verdenskrig |
| 1944–1945 | Finnmark og Nord-Troms blir rasert under tyskernes tilbaketrekking, se tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms |
| 1945 | Norge er med på opprettelsen av FN. Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget; Einar Gerhardsen danner regjering |
| 1945–1948 | Gjenreisning. Statlig industrireising skyter fart |
| 1948–1951 | Marshall-hjelpen |
| 1949 | Norge blir medlem av NATO. Devaluering av kronen. Økende inflasjon |
| 1950 | En sterk militær opprustning begynner |
| 1951 | SAS blir dannet |
| 1952 | Oslo arrangerer vinter-OL |
| 1950- og 1960-årene | Kraftig økonomisk vekst. Sysselsettingen i primærnæringene går markant tilbake, driften effektiviseres. Avfolking i utkantstrøkene |
| 1960 | Regulære fjernsynssendinger. Bilrasjoneringen blir opphevet |
| 1963 | Kings Bay-saken. Lyng-regjeringen |
| 1965 | Borgerlig flertall på Stortinget: regjeringen Borten |
| 1967 | Lov om folketrygd |
| 1969 | Niårig skoleplikt |
| 1970 | Lov om merverdiavgift. Petroleumsutvinningen i Nordsjøen skyter fart |
| 1970-årene | Økende innvandring av fremmedarbeidere. Miljøverntanken vinner frem og skaper blant annet strid om vannkraftutbyggingen. |
| 1972 | Folkeavstemning om norsk medlemskap i EF gir nei-flertall |
| 1973 | Pensjonsalderen settes ned til 67 år |
| 1973–1974 | Oljekrisen innleder en økonomisk stagnasjonsperiode |
| 1977 | Norge oppretter en økonomisk sone på 200 nautiske mil |
| 1978 | Loven om selvbestemt abort blir vedtatt |
| 1978–1980 | Pris- og lønnsstopp motvirker 1970-årenes sterke inflasjon |
| 1979–1981 | Strid om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget |
| 1981 | Gro Harlem Brundtland blir Norges første kvinnelige statsminister, da Odvar Nordli går av. Hun må gå av etter valgnederlag samme år når de borgerlige partiene får flertall ved stortingsvalget. Kåre Willoch blir statsminister. |
| 1983–1984 | Prisstigningen bringes under kontroll. Økende arbeidsledighet. Bedret utenriksøkonomi med betydelig nedbetaling av utenlandsgjeld |
| 1986 | Storkonflikt i arbeidslivet. Arbeiderpartiet overtar regjeringsmakten. Sterk vekst i det private forbruket og synkende oljepriser fører til økonomiske problemer |
| 1987 | Børsboomen stopper. Flere industriskandaler |
| 1988 | Lov om inntekts- og utbytteregulering innføres for å sikre et moderat lønnsoppgjør og bedring i økonomien |
| 1989 | Sametinget blir åpnet |
| 1990-årene | Store oljeinntekter; uenighet om hvordan inntektene skal brukes. Norge blir et flerkulturelt samfunn. Krise i helsevesen og eldreomsorg. Privatisering og fristilling av offentlige virksomheter (NSB, Posten, Televerket) |
| 1991 | Kong Olav 5. dør, og Harald 5. innsettes som ny konge. Bankene lider store tap på utlån; staten overtar de største forretningsbankene |
| 1993 | Lyspunkter i økonomien, renten synker og børsverdien stiger. Lov om registrert partnerskap blir vedtatt. Norge får sin første kvinnelige biskop; Rosemarie Köhn |
| 1994 | Lillehammer arrangerer vinter-OL. Alle ungdommer får rett til tre års videregående utdanning. EØS-avtalen sikrer Norge adgang til EUs indre marked. Norge sier på nytt nei til EU i folkeavstemningen |
| 1997 | Ny stor skolereform; seksåringene begynner på skolen. Strid om klimapolitikken. Valgkampen dreier seg mye om helse- og eldrepolitikk. |
| 2001 | Flere helse- og forvaltningsreformer. Norge tiltrer Schengen-samarbeidet. Katastrofe for Arbeiderpartiet ved stortingsvalget. Kronprins Haakon gifter seg med Mette-Marit Tjessem Høiby |
| 2002 | Sterk kronekurs fører til problemer for eksportindustrien. Arbeidsløsheten igjen økende. Den femte ferieuken blir innført for alle arbeidstakere med tariffavtale. |
| 2003 | Synkende kronekurs og lav rente fører til synkende arbeidsløshet. Norske jagerfly bomber mål i Afghanistan. |
| 2004 | Renten når historisk lavmål. Høy oljepris. Ny røykelov innført. |
| 2005 | Gullår på børsen. Statens Petroleumsfond (Oljefondet) passerer 1000 milliarder kroner. Norge får en flertallsregjering; Arbeiderpartiet inngår koalisjonsregjering for første gang (den rød-grønne regjeringen). |
| 2008 | På høsten rammes verden og Norge av finanskrise. Regjeringen vedtar en rekke såkalte bankpakker som mottiltak, og krisen blir kortvarig i Norge sammenlignet med de fleste andre land. |
| 2009 | Norge får en ny, likekjønnet ekteskapslov |
| 2011 | Terrorangrepene 22. juli: bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya. Norske kampfly deltar i bombingen av Libya fra slutten av mars. |
| 2013 | Erna Solberg blir statsminister og danner regjering med partiene Høyre og FrP, etter hvert også Venstre og KrF. |
| 2015 | Norge tar imot over 30 000 flyktninger under migrasjonskrisen rundt Middelhavet. |
| 2018 | Stortinget vedtar norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. |
| 2020–2022 | Koronapandemien rammer Norge, en rekke inngripende smittevernstiltak innføres. |
| 2021 | Jonas Gahr Støre tar over som statsminister med en regjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. |
| 2022 |
Terrorangrep 25. juni rettet mot det skeive miljøet i Oslo. To mennesker ble drept, flere fikk skuddskader. Pandemien samt Ukraina-krigen og andre konflikter skaper dyrtid. |
Les mer i Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.