Olav Johan Sopp

Johan Oluf Olsen vokste opp på Hamar. Etter examen artium i 1879 begynte han å studere medisin ved Universitetet i Christiania og tok første avdeling i 1882.

I ungdomsårene fattet han interesse for sopp, og mellom 1880 og 1885 reiste han rundt i Norge og holdt foredrag om spiselig sopp med offentlig bidrag. Blant annet besøkte han militærforlegninger. I 1883 utgav han soppboken Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog som kom i flere, utvidede opplag frem til 1924. I årene 1882–1885 var han assistent hos professor Hjalmar Heiberg ved Patologisk-anatomisk institutt, samtidig som han ordnet universitetets soppsamling.

Før han fullførte medisinstudiene og ble cand.med. i 1888, hadde han et lengre studieopphold hos den berømte mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark. Etter eksamen praktiserte han som lege i Christiania et par år. Han tok den filosofiske doktorgrad, dr.philos. i 1893 på avhandlingen Om sop paa levende jordbund.

Møtet med Brefeld førte til at Olsen brukte mindre tid på matsopper og storsopper og samlet sin interesse og forskning om mikrosoppene i gjærings- og modningsprosesser. Ved Carlsberg-laboratoriet ble han kjent med professor Emil Christian Hansen, som hadde studert renkultur av gjærsopp i ølbrygging. Høsten 1887 ble Olsen (som nå hadde begynt å kalle seg Olav Johan-Olsen for å unngå forveksling med en annen), ansatt som bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet Ringnes & Co. i Christiania, en stilling han hadde frem til 1890. Under hans laboratorieledelse ble bruken av renkultur av gjær innført ved bryggeriets ølproduksjon. Senere påvirket han også norske meierier til å bruke rendyrkede mikroorganismer ved produksjon av ost.

I 1888 oppfant Johan-Olsen en fremgangsmåte til fremstilling av kondensert melk uten sukker. I 1890 ble han ansatt som bestyrer av den nyoppførte melkefabrikken på Kapp på Toten, som var etablert for å nyttiggjøre hans oppfinnelser. Han hadde selv laget utstyret som krevdes og han har æren for å ha startet den norske melkekondenseringsindustri. Produktet Viking Melk ble lansert og patentert av ham i 1891. I 1897 overtok det sveitsiske selskapet Henri Nestlé melkefabrikken på Kapp, og Johan-Olsen ble ansatt som teknisk og vitenskapelig direktør, en stilling han hadde helt frem til han gikk av med pensjon i 1925. I samme periode var han sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt. Som pensjonist fortsatte han å arbeide i sitt eget laboratorium på Kapp. Melkefabrikken er senere blitt kulturhus.

Olav Johan Sopp (etter navneskiftet i 1907) var en flittig produsent av vitenskapelige artikler og publikasjoner. I 1897 skrev han en artikkel i Nyt Tidsskrift, der han som første forsker i verden lanserte «Det tredje rige»; ved siden av planteriket og dyreriket hevdet han at det fantes et tredje rike, soppriket. Dette soppriket (Fungi) ble først i 1969 offisielt lansert av den amerikanske forskeren Robert Whittaker som ett av fem riker, mer enn 60 år etter Sopps første presentasjon. Sopp hadde riktignok inkludert mer enn det som i dag regnes som sopp i sitt system, men norske forskere omtaler ham som den som først foreslo at sopp var et eget rike.

Dr. Sopp var tidlig en begeistret tilhenger av Darwins utviklingslære og publiserte i 1887 en liten bok om Darwins teorier, Udviklingslærens nuværende standpunkt. Han mente også å finne bevis for utviklingslærens riktighet ved å bruke data fra mykologien, men disse tankene kom aldri på trykk.

Dr. Sopp var konsulent for makaronifabrikken som Apothekernes Laboratorium etablerte på Skøyen i Christiania i 1918. Han lånte bort etternavnet sitt til produktet, Sopps makaroni.

Han utgav en rekke populære skrifter beregnet på husholdninger, blant annet om hjemmelaging av vin og øl samt om oppbevaring av matvarer og om fornuftig matstell. Dr. Sopp ivret for at matstell- og husstellundervisningen skulle utbygges og at det måtte opprettes et eget ernæringsvesen i Norge. Under pseudonymet Anonymus deltok han jevnlig i samfunnsdebatten, blant annet var han motstander av ulike forbud og måltvang, og uttalte at forbudet mot alkoholomsetning var «en nationalulykke». Han var ellers en kjent og populær foredragsholder innenfor sine spesialområder.

Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre mellom 1902 og 1904 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 ble han tildelt Polyteknisk Forenings hederstegn.

• mykologi
• sopp

• Tidsskriftet Michael: Dr. Sopp . Nummer 4/2022.
• Stududent 1879, 1904, 1919, 1929
• Hvem er hvem 1930
• Traaen, Alf Egeberg (1962): biografi i biografisk leksikon første utgave, bind 14
• Sandberg, Per-Øivind: biografi i Norsk biografisk leksikon andre utgave (NBL2)
• Høiland, Klaus (2003): «Olav Sopp, den glemte grunnleggeren av soppriket», i Blekksoppen, april 2003, sidene 10–16
• Notaker, Henry (2003): Norsk Matportal på internett