Faktaboks

Offisielt namn
NORSKE SKOG ASA
Også kjend som

Norske Skogindustrier ASA

Organisasjonstype
Allmennaksjeselskap
Forretningsadresse
Oslo
Dagleg leiar
Geir Olav Drangsland
Styreleiar
Arvid Grundekjøn

Norske Skog

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Norske Skogindustrier er eit norsk treforedlingskonsern grunnlagt i 1962 som Nordenfjelske Treforedling. Norske Skog gjekk konkurs i 2017, og i mai 2018 vart selskapet kjøpt av investeringsselskapet Oceanwood. I oktober 2019 vart Norske Skog notert på Oslo børs med ein eigenkapitalverdi på 3,14 milliardar kroner.

Norske Skog var ein av dei største produsentane i verda av avis- og magasinpapir med ein totalproduksjon i 2010 på 4 millionar tonn papir. Konsernet hadde på det meste 13 fabrikkar i 10 land over heile verda med ein samla produksjonskapsitet på 4,3 millionar tonn, av dette vel 70 % i Europa.

Konsernet hadde ei omsetning på over 1,3 milliardar kroner i 2016, med rundt 5250 tilsette (2010). Hovudkontoret låg i Bærum (Oksenøya på Fornebu).

Verksemd

Fabrikkane blir drivne vidare etter konkursen. Dei ligg i Noreg, Frankrike (Golbey), Tyskland (Duisburg), Nederland (Renkum), Austerrike (Bruck an der Mur), Brasil (Jaguariaiva), Chile (ved munningen av Río Bío-Bío ), Australia (Tasmania), New Zealand (Kawerau) og Thailand (Sing Buri). Konsernet eig òg ein tredel av avispapirfabrikken MNI (Malaysian Newsprint Industries) i Malaysia.

I Noreg er det fabrikkar for avispapir i Skogn (Norske Skog Skogn) og ved Hønefoss (Follum Fabrikker, Norske Skog Follum) og for magasinpapir i Halden (Saugbrugsforeningen, Norske Skog Saugbrugs).

Historikk

Nordanfjelske Treforedling vart stifta på initiativ av skogeigarorganisasjonane med føremål å byggje ein avispapirfabrikk på Skogn i Levanger. Drifta starta i 1966 og konsernet etablerte òg hovudkontoret sitt der. Skogeigarane hadde då halvparten av aksjekapitalen. Etter å ha overteke trelast- og skogbrukfirmaet Van Severen i Namsos og Ranheim Papirfabrik i Trondheim i 1971 (seinare selt), vart selskapet i 1972 omdøypt til Norske Skogindustrier. Før og etter namneskiftet overtok selskapet òg ei rekkje andre treindustribedrifter, mellom anna Våler Skurlag, Skarnes Trelast og Orkla Skogindustri.

I 1989 ekspanderte Norske Skog sterkt ved å overta Tofte Industrier i Hurum, Follum Fabrikker i Ringerike og Saugbrugsforeningen i Halden. Union Co. i Skien, der Norske Skog hadde vore hovudaksjonær sidan 1985, vart overteken i 1999. Same år selde Norske Skog det meste av trelastverksemda, som var samla i dotterselskapet Forestia med sagbruk i mellom anna Våler, Løten, Sokna og Namsos, til Moelven Industrier.

Internasjonal ekspansjon

Norsk skogs ekspansjon i utlandet byrja òg i 1989. Ein vedtok då å byggje ein papirfabrikk i Golbey i Frankrike. Fabrikken stod ferdig i 1992 og vart i 1999 utvida med ei ny papirmaskin. Under leiing av Jan Reinås (konsernsjef i perioden 1994–2003) vart Norske Skog eit stort internasjonalt selskap. Konsernet kjøpte fabrikkar i Austerrike (1996), Tsjekkia (1997) og i Sør-Korea og Thailand (1998).

Saman med to asiatiske papirprodusentar oppretta Norske Skog i 1999 selskapet Pan Asian Paper Company (PanAsia) og overførte dei asiatiske fabrikkane sine dit. PanAsia hadde òg fabrikkar i Kina. Norske Skogs eigardel i PanAsia var opphavleg ein tredel, som vart auka til halvparten i 2001.

I 2000 vart det New Zealand-baserte treforedlingsselskapet Fletcher Challenge Paper (FCP) overteken med fabrikkar i Australia, New Zealand, Sør-Amerika og Canada. Dette oppkjøpet var det største noka norsk bedrift til då hadde gjort i utlandet (21 milliardar kroner). Samstundes vart Tofte Industrier og Folla Industrier selt til svenske Södra. I 2001 fylgde eit stort oppkjøp (over 8 milliardar kroner) i Europa av fabrikkar i Tyskland (Walsum i Duisburg) og Nederland (Parenco i Renkum).

Norske Skog var den største private skogeigaren i landet, men selde i perioden 2001–2003 skogeigedomane og kraftverka sine. Salet omfatta mellom anna kraftverk i Haldenvassdraget, Drammensvassdraget, Skiensvassdraget og Nord-Trøndelag, og dessutan store skogar på Austlandet, i Namdalen og i Sverige.

Nedgang i papirmarknaden

Frå 2003 førte ein global overproduksjon av avispapir til ein generell ubalanse i bransjen og økonomiske problem for Norske Skog. Konsernet varsla difor store kostnadskutt og nedbemanningar, og i 2004 gjekk Reinås av som konsernsjef og vart etterfylgd av Jan Oksum (konsernsjef til 2006). I 2005 kjøpte Norske Skog seg likevel opp til eineeigar i PanAsia (ca. 4 milliardar kroner).

I 2006 vart Union i Skien nedlagt. Same år selde Norske Skog òg sin eigardel (erverva gjennom FCP-kjøpet i 2000) i det kanadiske selskapet Catalyst Paper, den tredje største trykkpapirprodusenten i Nord-Amerika. Produksjonskapasiteten vart òg redusert ved fabrikkane i Australia og Sør-Korea. I 2006 vart dessutan dei siste delane av treindustrien i Forestia selde, mellom anna ein sponplatefabrikk i Våler. Norske Skog selde seg i 2006 òg ut av selskapet Nordic Paper, som Norske Skog og M. Peterson & Søn hadde danna fem år tidlegare med fabrikkar for produksjon av feittalltid papir i Geithus, Greåker og Sverige. Same år tiltrådde Christian Rynning-Tønnesen som ny konsernsjef, ei stilling han hadde ut året 2009.

I 2007 vart det vedteke å redusere meir av den europeiske produksjonskapasiteten sin av avispapir, mellom anna på fabrikkane Skogn og Follum. Same år auka Norske Skog sin eigardel til 40 % i Industrikraft Midt-Noreg og bygde eit gasskraftverk i Skogn (Biokraft AS).

I 2008 vart avispapirfabrikken i Štětí i Tsjekkia (erverva i 1997) seld, det same vart to avispapirfabrikkar i Sør-Korea, og ei papirmaskin ved Follum vart stansa. Fleire eigedomar vart selde, mellom anna Oxenøen ved Lysaker, der selskapet heldt fram med ein leigeavtale for hovudkontoret sitt. I 2009 selde Norske Skog òg produksjonsverksemda si i Kina. Av det opphavlege PanAsia var då berre verksemda i Thailand tilbake.

Saman med fire skogeigarorganisasjonar starta Norske Skog i 2008 selskapet Xynergo, som skulle framstille store mengder biodiesel av trevirke ved Follum, men selskapet vart avvikla i 2010.

I desember 2011 vart det så vedteke å nedleggje avispairfabrikken Follum Fabrikker vinteren 2012. Parenco-fabrikken i Nederland vart seld same år. I 2016 er verksemda avgrensa til produksjon av magasinpapir ved Saugbrugs i Halden og avispapirverksemd i Skogn. Den globale verksemda avgrensar seg til anlegg i Frankrike og Austerrike, og dessutan noko verksemd i Oseania og eit deleid anlegg i Malaysia.

Utover på 2000-talet vart det tydelegare at Norske Skog hadde store gjeldsproblem. Ved utgangen av 2016 hadde selskapet ei netto renteberande gjeld på 8,5 milliardar kroner, og i april 2017 gjekk det så langt at det vurderte å søkje konkursvern.

Konsernsjef Sven Ombudstvedt, som tok over etter Christan Rynning-Tønnesen i 2009, sa opp omgåande 7. mai 2017.

20. desember 2017 melde Norske Skog oppbod i Oslo byfutembete, med ei gjeld på 9,2 milliardar kroner. Det vart vedteke at papirfabrikkane, mellom dei Saugbrugs, vart auksjonerte bort. I mai 2018 vart selskapet kjøpt av investeringsselskapet Oceanwood.

I oktober 2019 selde Norske Skog papirfabrikken i Albury, Australia, til den australske emballasjegruppa Visy. Same månad vart selskapet notert på Oslo Børs med ein eigenkapitalverdi på 3,14 milliardar kroner.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Pollen, Geir: Langt frå stammen: historia om Norske Skog, 2007

Faktaboks

Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
17.120 Produksjon av papir og papp

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg