I overgangen fra vikingtid til middelalder var det flere endringer i det norske kongedømmets organisering. En viktig nyvinning var et nettverk av gårder under kongens kontroll, gjerne kalt husebyer. Dette var gjerne gårder med flere større hus. Det var særlig mange av disse i Oslofjordområdet (Viken), men også en del i Trøndelag. I Viken ser huseby-systemet ut til å ha vokst fram på slutten av 900-tallet, og var trolig et utslag av danskekongenes kontroll i dette området, siden vi finner noen av de eldste husebyene i Danmark. På gårdene kalt Huseby kan det vært innsatt lojale støttespillere som fikk en fremstående posisjon innen sitt område. Et eksempel er gullsporen i Rygge, som ble funnet kort vei fra Huseby og som utfra stilen dateres til de siste tiårene før årtusenskiftet.
Kong Olav Haraldsson (1015–1028) er forbundet med innføringen av en beslektet ordning, nemlig årmenn. Årmannen forvaltet kongens gods, og kunne inndrive bøter og forbrutt gods for landsforviste personer. De skulle også sørge for forsyninger til kongen når han gjestet gården. De hadde forholdsvis lav status, og var avhengige av kongens støtte for å beholde en sterk posisjon. Imidlertid var lendmennene, de lokale stormennene, viktige i de ulike regionene i kongedømmet. Noen av disse, som Einar Tambarskjelve i Trøndelag og Erling Skjalgsson på Jæren, viste seg som sterke utfordrere av for sterk kongemakt på begynnelsen av 1000-tallet. Kongedømmet var slik i stor grad fremdeles avhengig av allianser med lendmenn, mens de selvstendige inntektene til kongedømmet var forholdsvis beskjedne i perioden fram til 1130.
Etter kong Olav Haraldssons død ved slaget på Stiklestad i 1030, ble Norge integrert i Knut den mektiges Nordsjøvelde som også inkluderte England og Danmark. I kjølvannet av Knuts død, helligkåringen av Olav som kongelig martyr og helgen, og innsettelsen av Olavs sønn Magnus den gode, ble det norske kongedømmet i større grad etablert som en betydelig aktør på den nordeuropeiske politiske arenaen. Magnus var, med støtte av sin svenske stemor, enkedronning Astrid, sin tante Ingegerd av Kiev, sin halvsøster Ulvhild i Sachsen og ikke minst Knuts enke Emma i England, en sterk kandidat til å overta både det danske og det engelske kongedømmet. Kong Harald Hardråde, Magnus' etterfølger og Olav Haraldssons halvbror, styrket hirden og videreførte den ambisiøse nordeuropeiske politikken.
Det er i regjeringstiden til Magnus den gode og Harald Hardråde at Viken og det indre Østlandet ble en fastere del av det norske kongedømmet. Harald var lenge framgangsrik i forsøkene på å kontrollere Danmark, men etter slaget i Niså ved utløpet av elven Nissan i Sverige i 1062 ble oppmerksomheten rettet vestover mot England. Etter Haralds fall ved Stamford Bridge i 1066 førte sønnen hans, kong Olav Kyrre, en fredeligere politikk preget av kirkebygging, byutvikling og økt handel med kontinentet. Det er også fra hans tid vi finner noen av de eldste sporene etter diplomatisk brevveksling med pavedømmet. Hans sønn, kong Magnus Berrføtt, døde under sitt forsøk på å kontrollere Vesterhavsøyene og besette Irland i 1103.
Med sønnene til Magnus Berrføtt, særlig Øystein og Sigurd, var det norske kongedømmet blitt etablert som en betydelig maktfaktor i nord. Kongene var blitt inngiftet i kongedynastiene i Europa, deltok i korstogsbevegelsen og støttet til en viss grad viktige kirkereformer som for eksempel innføring av tienden og etablering av faste bispeseter.
Etableringen av kongedømmet i 1130 skal likevel ikke overdrives. Etter Sigurd Jorsalfares død i 1130 utviklet det seg raskt til rivaliseringer mellom ulike tronkandidater der lendmenn og regionale interesserer og nettverk gjorde seg gjeldende. Dette bidro til at Norge gikk over i en uroligere periode, ofte kalt borgerkrigstiden.
Kommentarer (2)
skrev Christian Stranger-Johannessen
Kong Olav Haraldsson (1015–1030) er forbundet med innføringen av en beslektet ordning, nemlig årmenn.
Det riktige skal være (1015–1028), slik det står ellers i artikkelen.
svarte Ida Scott
Hei! Tusen takk for påpekning, du har selvsagt rett. Jeg har retta det opp. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.