Von Falkenhorst befant seg på øvelse da han fikk telegrafisk ordre om å innfinne seg i Berlin. 20. februar 1940 tok Adolf Hitler imot ham og spurte først om erfaringene fra felttoget i Finland. Nå, sa der Führer, hadde han en lignende oppgave for generalen: besettelse av Danmark og Norge.
Generalen kjente ikke Norge, så han kjøpte en Baedeker reisehåndbok. Ved hjelp av denne skisserte han en plan, som ble godtatt av Hitler senere samme dag. Så utarbeidet von Falkenhorst og hans offiserer angrepsplanen for operasjon «Weserübung», der generalen selv var øverstkommanderende for Gruppe XXI.
En kort stund i april 1940 trodde de militære at von Falkenhorst skulle overta også det politiske styret i Norge, men Hitler utpekte Josef Terboven til den oppgaven. Forholdet mellom Reichskommissar Terboven og von Falkenhorst var kjølig, men korrekt. Fra 19. juli 1940 var generalen Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN), altså øverste militære leder i Norge for alle tre forsvarsgrener (hær, marine og luftforsvar). Ifølge ham selv ville imidlertid verken Luftwaffe eller Kriegsmarine finne seg i dette, og han ble i realiteten aldri noe mer enn primus inter pares (den første blant likemenn).
Oppgaven i Norge gjaldt vesentlig å sikre landet mot den britiske invasjonen som Hitler til det siste trodde ville komme på norsk jord, altså bygge ut landet til «Festung Norwegen». Fra juni 1941 til desember 1941 ledet von Falkenhorst også det tyske angrepet mot Murmansk fra Nord-Finland, men etter nye britiske raid mot norskekysten i desember 1941, fikk han ordre om å dra tilbake til Oslo og overlate kommandoen over nordfronten til general Eduard Dietl.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.