Neavassdraget er et vassdrag i Trøndelag. Det har utspring på sørsiden av Sylan i Sverige og går gjennom Tydal, Selbu og Trondheim kommuner før det løper ut i Trondheimsfjorden i Trondheim sentrum.
Nedenfor Selbusjøen heter elva Nidelva. Største lengde er 163 kilometer, samlet nedbørsfelt er 3125 kvadratkilometer.
Neavassdraget og Selbusjøen har flere vannrike tilløp fra skog- og fjellterrenget i dalen. Berggrunnen tilhører den kaledonske fjellkjeden og består hovedsakelig av fyllitt og grønnskifer.
Neavassdragets hovedløp Nea (svensk Nean) begynner i kraftmagasinet Sylsjøen (851-831 meter over havet) i Jämtland, to km inne på svensk side, passerer Nesjøen (732-709 meter over havet) og den mindre Vessingsjøen (674-659 meter over havet) før samløpet med Tya ved Ås i Tydal. De viktigste sideelvene er Tya fra sør og Lødølja og Rotla fra nord.
Nidelva regnes på grunn av den jevne vannføringen sommer og vinter som en av landets beste sportsfiskeelver for både laks og sjøørret. I Trondheim gjør elva en stor sving som danner en del av byens havn (Elvehavnen).
Helt fra begynnelsen av 1900-tallet har kraftutbygging i dette vassdraget vært grunnlaget for elektrisitetsforsyningen av Trondheim by og Klæbu kommune. Selbu Energi har egen kraftproduksjon i sideelver som renner ut i Selbusjøen; Slind (20 megawatt) og Julskaret (7 megawatt) kraftverker.
Nidelva danner fossene Hyttfossen, Fjæremsfossen, Nordsetfossen, Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss. Den er utbygd med åtte kraftstasjoner (2009) med til sammen 240,7 megawatt i maskininstallasjon, hvorav den eldste begynte å produsere allerede i 1901. Total midlere årsproduksjon i denne delen er 1053 gigawatt timer.
Den største kraftstasjonen, Bratsberg kraftverk, har inntak direkte fra Selbusjøen og utløp nedenfor de andre fem stasjonene. Den ble bygd fordi de eldre stasjonene hadde for liten slukeevne gjennom rørsystem og turbiner. Det nyeste kraftverket, Leirfossene kraftverk, ble satt i drift i 2008. Fra samme tidspunkt er kraftstasjonene Øvre- og Nedre Leirfoss ombygd til småkraftverk som kjører automatisk på minstevannføring; ti kubikkmeter per sekund.
Elvene Nea og Tya er utbygd med ni kraftstasjoner med en samlet maskinkapasitet på 409,5 megawatt og en midlere årsproduksjon på 1548 gigawatt timer.
Størst er Nea kraftverk (175 megawatt, 675 gigawatt timer). I samme fjellhall ligger Tya kraftverk (42 megawatt, 188 gigawatt timer), som nytter en fallstrekning i elva Tya i Tydalen og bielva Lødølja fra nordsiden. Nedre Nea kraftverk (66 megawatt, satt i drift i 1989) ble bygd i parallell med Heggsetfoss kraftverk (33 megawatt, satt i drift i 1962) fordi denne hadde for liten slukeevne. Samlet midlere årsproduksjon i hele Neavassdraget, inkludert Nidelva, er 2697 gigawatt timer. Samlet installert ytelse er 677 megawatt.
De viktigste magasinene i Neavassdraget er Essand-/Nesjøen, Sylsjøen, Stuggusjøen og Finnkoisjøen. Ved en 29 meter høy demning i Nea litt ovenfor Vessingfoss kraftverk er Nedalsmyrene lagt under vann, slik at Essandsjøen og Nesjøen utgjør én sjø med høyeste reguleringhøyde 733 meter over havet og nedre reguleringshøyde på henholdsvis 722 og 710 meter over havet. Denne kunstige sjøen på 66 kvadratkilometer er den mest verdifulle for kraftproduksjonen i vassdraget.
Oppdemming av Essand-/ Nesjøen og Stuggusjøen ble planlagt allerede i 1917. Etter at andre verdenskrig brøt ut i 1940, gav NS-regjeringen Trondheim Elektrisitetsverk «ved enkel forordning» tillatelse til regulering av Essandsjøen og Stuggusjøen for å øke vintervannføringen gjennom kraftstasjonene i Nidelva.
Demningsarbeidene startet allerede vinteren 1940/1941, men arbeidene ble avsluttet først i 1947 for Essanddemningen. Saken var omstridt under konsesjonsbehandlingen fordi planen omfattet neddemming av et botanisk fredet myr- og sandområde med rikt dyreliv. Den medførte også flytting av Trondhjems Turistforenings hytte, Nedalshytta. Sylsjödemningen er plassert på svensk side av grensen. Den stod ferdig i 1952. Steinkistedemningen for Stuggusjøen ble erstattet av betongdemning i 1965.
Utbyggingen av Nea kraftstasjon ble planlagt i 1950-årene som et større prosjekt enn Trondheim hadde bruk for på den tiden.
Tilgang på lånekapital for investeringer i kraftutbygging var den gang kvoteregulert. Et samarbeid ble derfor innledet med Stockholm Elverk for finansiering med svensk kapital. Kapitalen skulle tilbakebetales gjennom kraftlevering til Stockholm. Saken om bruk av vannkraftressurser på denne måten, avtale om kontraktsvilkår for kraftleveringen og bygging og bruk av ledningsforbindelse til Sverige ble brakt opp på riksplan. Den ble godkjent ved behandling i Stortinget i 1955. Dette førte til at staten bygde og eide den første kraftledningen mellom samkjøringsnett i Norge fra Nea kraftstasjon og inn til det svenske såkalte stamnettet.
På grunn av liten produksjon i kraftsystemet i Trøndelag den første våren stasjonen var i drift, ble imidlertid kraft levert fra Sverige til Norge, og nytten av kraftutveksling mellom landene ble på denne måten demonstrert. Dette samarbeidet bidrog til at nye avtaler om kraftutveksling og kraftsamarbeid ble inngått. Nye overføringsledninger ble bygd i andre deler av landet, og samarbeidsorganet Nordel ble dannet. Utbyggingen av Heggsetfoss kraftverk i Nea ble finansiert ved en lignende avtale med Stockholm Elverk, også da med den svenske Handelsbanken som långivende bank.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.