Nayib Bukele

Nayib Armando Bukele Ortez ble født som den eldste av fire brødre i hovedstaden San Salvador i 1981. Faren var forretningsmann, sønn av palestinske innvandrere og imam. Moren er katolikk og kommer fra fattige kår øst i landet. Selv sier han at han «ikke tror på liturgier og religion, men på Jesus». Fra sin far arvet Nayib agenturet på Yamaha motorsykler og et PR-firma (fra 2011 kalt Saatchi & Saatchi) hvor partiet FMLN har vært fast kunde. Han begynte å studere jus ved UCA-universitetet, men fullførte aldri. I stedet valgte han (mot farens råd) politikken og stilte i 2012 som ordførerkandidat for FMLN i San Salvadors omegnskommune Nuevo Cuscatlán og vant valget. I 2014 giftet han seg med psykologen Gabriela Rodríguez. De fikk en datter i 2019.

Som ordfører i Nuevo Cuscatlán gjorde Bukele seg bemerket ved å omgjøre sin lønn til stipendprogrammer for ungdom i kommunen, og ikke si opp noen av de kommunalt ansatte selv om de hadde blitt ansatt av andre partier. Tiltakene ble presentert som en måte å bekjempe gjengkriminalitet og utvikle landets økonomi. Nasjonalforsamlingen hedret enstemmig Nuevo Cuscatlán som årets kommune i 2016. Midlene som ble benyttet kom fra FMLNs bensinstasjonskjede ALBA, som importerte rimelig olje fra Venezuela. Bukele kviet seg likevel ikke for å kritisere daværende president Mauricio Funes fra FMLN og fremsto som en uavhengig politiker.

I 2015 kastet Bukele seg inn i kommunevalget i hovedstaden for FMLN, og igjen vant han. I løpet av sine tre år som ordfører innledet han flere store infrastrukturprosjekter, mest kjent er den omfattende renoveringen av byens historiske sentrum. Ved siden av å fremstå som handlekraftig og en politiker som tok kriminaliteten på alvor, ble han i disse årene også landskjent for sin utstrakte bruk av sosiale media og ungdommelige karisma. I 2017 ble han ekskludert av FMLNs etiske komité etter angivelig å ha trakassert en av partiets kommuneråd (síndico). Tre måneder senere dannet han sitt eget parti «Nye Ideer» (Nuevas Ideas) med sin fetter som leder. Samtidig annonserte at han ville stille til presidentvalget i 2019.

Med et tydelig budskap om å få slutt på kriminalitet og alminnelig økonomisk stillstand under de foregående regimene til «de samme, gamle skurkene» (los mismos de siempre), vant Bukele en overlegen seier (53,1 prosent) i første valgrunde. De gamle partienes makt var brutt. Ved parlamentsvalgene i 2021 oppnådde Nye Ideer 66 prosent av stemmene og fikk 56 av de 84 setene i parlamentet. Sammen med et lite, alliert parti hadde Bukele fra da av to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen.

Et nøkkelpunkt i Bukeles valgprogram var den såkalte «Plan for territoriell kontroll» (Plan de control territorial) for å nedkjempe El Salvadors beryktede maras, det vil si gjengkriminelle, ved hjelp av politiet og de militære. Til dette prosjektet måtte han sikre flertall for et lån på 109 millioner dollar i nasjonalforsamlingen. Dette var i 2020, da de gamle partiene hadde flertall. 9. februar marsjerte Bukele selv inn i salen flankert av elementer fra hæren og truet seg til flertall. Denne episoden markerte for alvor Bukeles autoritære styringspraksis.

Både som ordfører og partibygger hadde Bukele hele tiden valgt rådgivere fra egen familie og stadig lukket for offentlig innsyn i sine tiltak. Han unnlot å følge opp riksrevisjonens bemerkninger til infrastrukturprosjektene i hovedstaden, og det var mistanke om skjulte avtaler med gjengene for å få fart i byutviklingen. Denne kritikken havnet imidlertid i skyggen for hans personlige popularitet og den allmenne lengselen etter å få en slutt på gjengkriminaliteten. Gjennom hele sin presidenttid har Bukele nytt godt av en oppslutning på mellom 80 og 90 prosent.

Med Bukeles resolutte lederstil kom El Salvador relativt godt gjennom Covid-19-pandemien. Baksiden var lukkede avgjørelsesprosesser og omfattende korrupsjon med støttetiltak. Etter Nye Ideers store seier i parlamentsvalgene i 2021, ble høyesterettsdommerne i konstitusjonsdomstolen og riksadvokaten avsatt, og alle dommere over 60 år ble tvangspensjonert. Det internasjonale samfunn, med FN, USA og EU i spissen, fordømte umiddelbart disse inngrepene i landets dømmende makt. Bukele svarte med å innkalle det diplomatiske korps, belære ambassadørene om nasjonal suverenitet og forklare at kritikk mot hans tiltak i praksis var å støtte de voldelige gjengenes brudd på det salvadoranske folks menneskerettigheter.

I juni 2021 gjorde Bukele bitcoin til lovlig betalingsmiddel i El Salvador. Vedtaket ble presentert sammen med et megaprosjekt kalt «Bitcoin City», som skulle omfattet bygging av en ny by og en internasjonal flyplass i den østlige (og fattigste) delen av landet. Internasjonale banker advarte mot beslutningen og i praksis har det blitt vanskeligere å få utenlandske kreditter. I 2022 hadde landet angivelig tapt 56 millioner dollar på bitcoin, og dette er det eneste av Bukeles prosjekter som har liten oppslutning på meningsmålinger.

I november 2021 kom «Lov om utenlandske agenter» (Ley de agentes extranjeros). Alle NGOer som mottar utenlandske penger må registrere seg, forvente hyppige regnskapskontroller og betale 40 prosent avgift på alle overføringer. Med kontroll over de fleste TV-stasjoner, og intense kampanjer fra velsmurte trollfabrikker mot uavhengige media, NGOer og ikke minst opposisjonelle personer og partier, har Bukele etablert noe nær total kontroll med salvadoransk politisk liv.

• El Salvador
• El Salvadors politiske system
• El Salvadors samtidshistorie