Nürnberglovene er en samlebetegnelse på en rekke tyske antisemittiske lover som ble vedtatt av en enstemmig riksdag 15. september 1935, i forbindelse med den nasjonalsosialistiske partidag i Nürnberg. Med Nürnberglovene gjorde nazistene sin antisemittiske ideologi til en del av det tyske lovverket.
Nürnberglovene bestod av tre ulike lover: loven om beskyttelse av tysk blod og ære, riksborgerloven og riksflaggloven.
Loven forbød inngåelse av ekteskap og utenomekteskapelig sex mellom jøder og ikke-jødiske tyskere. Brudd på loven ble betegnet som «rasesvik» og ble straffet med fengsel eller tukthus. Forbudet mot utenomekteskapelig sex mellom jøder og ikke-jøder gjaldt bare for menn, ettersom nazistene mente at kvinner uansett ikke hadde noen aktiv rolle i sex.
Lovens § 3 slo fast at jøder ikke kunne ansette tjenestejenter av såkalt «tysk blod». Lovens § 4 fastslo at jøder ikke hadde rett til å heise det tyske flagget.
Loven skilte mellom såkalte «riksborgere» og personer som hadde tysk «statstilhørighet». Bare de såkalte riksborgerne fikk fulle politiske rettigheter, og bare personer av tysk eller såkalt «beslektet blod» kunne være «riksborgere». Loven fastslo også at ingen jøder kunne ha offentlige stillinger. Dette ble i prinsippet innført alt i 1933, men fram til 1935 fikk jøder som hadde kjempet for Tyskland under første verdenskrig unntak fra loven.
Med riksborgerloven mistet jødene også stemmeretten. I 1938 ble loven endret slik at jødiske leger og advokater mistet lisensen til å praktisere yrkene sine. 25. november 1941 ble loven endret på nytt, slik at alle tyske jøder bosatt i utlandet mistet sin tyske statstilhørighet. Tyske jøder som ble deportert, mistet dermed sin tyske statstilhørighet, og alle eiendelene deres ble overtatt av den tyske staten.
Loven gjorde hakekorsflagget til landets riksflagg.
Reichsvertretung der Juden in Deutschland, en fellesorganisasjon for tyske jøder, protesterte og sa at lovene rammet Tysklands jødiske befolkning hardt. Representanter fra tysk næringsliv klaget også på lovene fordi de fryktet at de ville skape vansker for Tysklands handel med utlandet. Det gjorde de imidlertid ikke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.