Nør

Nør, som er kjent siden 1300-tallet, var opprinnelig krongods i hertugdømmet Slesvig, som tilhørte Danmark. Fra rundt 1400 til 1610 tilhørte godset slekten Ahlefeldt, og i årene 1610–1675 var det i slekten Rantzaus eie. Deretter tilhørte det slektene Brockdorff (1680–1763) og Moltke (1764–1781). Nør skiftet så eiere en rekke ganger inntil det i 1832 ble kjøpt av hertuginne Louise Augusta av Holstein-Augustenborg, søster av kong Frederik 6.

Hertuginnen overdro i 1838 godset til sin sønn Frederik Emil August (1800–1865), «prinsen av Nør», som var dansk stattholder i hertugdømmene Slesvig og Holstein i perioden 1842–1846. Imidlertid skiftet han side og var øverstkommanderende for de slesvig-holsteinske troppene i krigen mot Danmark i 1848 (den slesvigske krig). Fra Frederik Emil August gikk Nør i arv til sønnen greve Friedrich av Noer og videre til dennes døtre, hvoretter godset ble et sameie. Noer hadde så sent som 1945 et areal på 8000 dekar, men ved oppløsning av sameiet og tvangsavståelse av jord gikk godset i oppløsning.

Nør slott er en toetasjes bygning i klassisistisk stil med valmtak og to firkantede hjørnetårn mot gårdssiden, oppført i 1933 etter at det gamle slottet fra 1730-årene var ødelagt av brann. Det benyttes nå som kurs- og konferansesenter. Godsets nåværende hovedbygning er oppført i 1960 i moderne stil.

• arkitektur i Tyskland
• Tysklands historie
• Danmarks historie
• Sønderjylland