Kommunevåpen
Moskenes. Utsikt mot administrasjonssenteret Reine. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Moskenes er en kommune i Nordland fylke, i ytre del av Lofoten. Den består av den sørligste delen av Moskenesøya, den ytterste av de store Lofotøyene, samt vel hundre småøyer, holmer og skjær omkring.
Tettstedet Reine er administrasjonssenter i kommunen.
Moskenesøya har for det meste fjellpartier av alpin karakter, med spisse tinder, skarpe egger og dalsøkk med botnsjøer, og naturen er i stor grad utformet gjennom de siste istidene. Fjellene, som ofte stiger rett opp fra havet, når nord for Gjerdvika opp i over 800 meters høyde. Kommunens høyeste punkt finner vi på fjellet Hermannsdalstinden (1029 meter over havet), mellom Saubukta i vest og Forsfjorden i øst. Forsfjorden er en arm av Kjerkfjorden. Lenger nord er fjellene noe lavere og når ikke over 850 meters høyde.
Strandflaten er utviklet bare enkelte steder langs østkysten, som er sterkt innskåret av fjorder og viker. Vestkysten er derimot jevn og bratt og stort sett uten strandflate. Dette har vært av avgjørende betydning for bosetningsmønsteret i kommunen.
Ytterst i vest ligger Moskenesstraumen, en malstrøm mellom kommunene Moskenes og Værøy. Malstrømmen kan lage bobler og virvler når tidevannet pumper inn eller ut, og området er fryktet av sjømenn.
Berggrunnen i hele kommunen er av prekambrisk alder. For det meste finner man gneiser av ulik type, blant annet migmatitt. Disse bergartene er blant de eldste som er påvist her i landet, og regnes for å være 2,5–2,9 milliarder år gamle.
Øst og nord for Reinefjorden/Vorfjorden består berggrunnen av noe yngre, men fortsatt svært gammel berggrunn, for det meste glimmergneis. Samme berggrunn finner en også sør for fiskeværet Å på Moskenesøya. I sistnevnte område opptrer dypbergarter som gabbro og anortositt i et belte mellom Åndstadvika i øst og Refsvika i vest.
Innen Moskenes kommune ligger to naturvernområder. Både Lofotodden naturreservat og Oddan naturreservat ble opprettet i 2002.
Lofotodden naturreservat dekker Sørholmen og Nordholmen, samt noen mindre øyer og skjær, og ligger rett vest for Lofotodden. Naturreservatet er opprettet for å ivareta hekkeområde for sjøfugl, og inngår som en del av Lofotodden nasjonalpark.
Oddan naturreservat ligger ved Sørvågen, og ivaretar vern av hekkeområde for krykkje.
Moskenes ligger i subarktisk klimasone, som særpreges av lang, kjølig vinter og kort sval sommer. Kystklimaet fører også til at det er hyppige værskifter, gjerne kombinert med korte nedbørsperioder og tidvis kraftig vind. Kommunens innbyggere bor hovedsakelig øst for fjellene, noe som gjør at de er noe beskyttet når vestaværet slår inn fra Norskehavet.
Tidligere var det meteorologiske målestasjoner i kommunen, men nå er det Leknes lufthavn som er nærmeste aktive målestasjon. Høyeste temperatur i området de siste 60 årene ble målt til 29,9 °C ved Leknes lufthavn i 2018. Året etter ble det på samme sted målt den laveste temperaturen i samme periode, da termometeret viste –15,8 °C. Middeltemperaturen i perioden var i overkant av 5 °C.
Gjennomsnittlig årsnedbør for Moskenes (målestasjonene Glåpen fyr, Sørvågen og Leknes lufthavn) ligger på 1605 millimeter.
| 1990 | 1445 |
|---|---|
| 1995 | 1419 |
| 2000 | 1352 |
| 2005 | 1201 |
| 2011 | 1120 |
| 2015 | 1070 |
| 2020 | 1015 |
Nesten all bosetning er konsentrert til fiskeværene langs østkysten. Lengst nord ligger Hamnøya. Deretter følger mot sør, tettstedet og administrasjonssenteret Reine, Moskenes med Moskenes kirke, Sørvågen, Tind og Å. Innerst i Reinefjorden ligger grendene Kirkefjord, Bunesfjord og Vindstad, som alle er veiløse og har en håndfull innbyggere. Tidligere var det også flere grender sør for Å med bosetning, men disse er fraflyttet.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Moskenes. Tettstedene er til sammen 0,9 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Sørvågen | 403 | 42 % | 0,6 km² |
| Reine | 297 | 31 % | 0,3 km² |
| Sum | 700 | 73 % | 0,9 km² |
* Andelen av innbyggerne i Moskenes kommune som bor i tettstedet.
Folketallet i Moskenes var stabilt fra slutten av andre verdenskrig og frem til slutten av 1950-tallet, men har siden stort sett vært i tilbakegang. Denne utviklingen har ført til et folketall i 2021 som (etter dagens grenser) er rundt 50 prosent lavere enn i 1946, og 54 prosent lavere enn i 1957 da det lå høyest med 2176 innbyggere. I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig. I denne perioden hadde Moskenes sammen med Bø den største nedgangen i folketallet blant kommunene i Nordland. Til sammenligning hadde både Nordland fylke og Lofotkommunene i denne tiårsperioden en samlet vekst på 0,2 prosent årlig.
Fiske har alltid vært en hovednæring i Moskenes, og sånn er det også i dag. Lofotfisket er viktigst og skaper et viktig grunnlag for kommunens økonomi. Flere fiskere deltar også i vårtorskefisket utenfor Finnmark. I tillegg til en rekke mindre båter finnes det også en del mellomstore fartøy på omkring 40 fot, men det er få større båter.
Det har i flere tiår vært nedgang i fiskeriene, noe som avspeiler seg i befolkningsutviklingen. Av arbeidsplassene i kommunen er 20 prosent i primærnæringene (2020). Også kommunens industri, som utgjør 7 prosent av arbeidsplassene (18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning), er i vesentlig grad basert på fisket. Av de sysselsatte i industrien arbeider således 96 prosent i næringsmiddelindustri (fisketilvirkning) og 3 prosent i maskinindustri (2020).
Moskenes har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 18,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Krokvatn (i drift fra 1951), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen. Lofotkraft Produksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen
Av de bosatte arbeidstakerne i Moskenes arbeider i overkant av 20 prosent utenfor kommunen (2020), hvorav de fleste i Vestvågøy, og i Lofoten for øvrig. Det er også et knippe yrkesaktivt bosatte i kommunen, som arbeider i Bodø.
Turisttrafikk har en viss betydning om sommeren. Naturen her er noe av det villeste man finner i Norge, og har tiltrukket seg både malere og fjellklatrere. Det drives utleie av rorbuer. Friluftsliv og naturbasert reiseliv tiltrekker seg flest turister, slik det også er i de fleste andre kommuner i Lofoten. I kommunen kan man oppleve museer, gallerier, restauranter og andre aktiviteter.
De kraftige malstrømmene som går mellom øyene Vestvågøy, Flakstadøy, Moskenesøy, Mosken og Værøy er kjent som Nappstraumen, Sundstraumen og Moskstraumen, og besøkes også av turister. Disse er noen av de sterkeste tidevannstrømmene i verden.
Moskenes har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 18,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Krokvatn (i drift fra 1951), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen. Lofotkraft Produksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen
Kommunikasjonene er gode til resten av Lofoten, men mindre gode til landsdelen for øvrig. Kong Olavs vei, E10 (tidligere Lofotveien), som har endepunkt på Å, forbinder kommunen med resten av Lofoten i nordøst. Nærmeste lufthavn er Leknes og nærmeste kystruteanløp er Stamsund. Begge disse ligger på Vestvågøya. Om sommeren anløpes Moskenes daglig av fergesambandet til/fra Bodø og Værøy/Røst. På vinterstid er det anløp 3–4 ganger i uken.
Moskenes hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet i Lofotrådet sammen med Flakstad, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan.
Moskenes kommune svarer til soknet Moskenes i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Moskenes til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.
For statistiske formål er Moskenes kommune (per 2021) inndelt i til sammen ni grunnkretser: Kirkefjord, Hamnøy, Reine, Andøy, Vinstad, Sørvågen, Å/Tind, Ånstad/Helle og Vorfjord.
Moskenes kirke innvies
Trandamperi etableres på Å
Reine kirke innvies
Moskenes kommune etableres
Det oppdages hulemalerier i Kollhellaren grotte ved Refsvika
Moskenes ble opprettet som kommune i 1916 ved utskilling fra Flakstad, og hadde 1447 innbyggere ved opprettelsen. I 1964 ble Moskenes og Flakstad slått sammen, da med navnet Moskenes. Den sammenslåtte kommunen hadde da 4068 innbyggere. I 1976 ble kommunene igjen delt opp, og Moskenes hadde da 1706 innbyggere ved «gjenopprettelsen».
På stedet Å er det bevart et enestående bygningsmiljø fra midten og slutten av 1800-tallet. Her er nesten hele fiskeværet bevart som museum, Norsk Fiskeværsmuseum, og dette inkluderer blant annet et trandamperi fra 1850. Museet viser fiske, fiskeforedling, håndverk og sosialt liv. Her ligger også Lofoten Tørrfiskmuseum.
Telemuseet (tidligere Norsk Telemuseum) ligger på Sørvågen. Dette er en teleteknisk samling som viser Sørvågen Radio, Nord-Europas første radioforbindelse for alminnelig telegramtrafikk, som ble opprettet mellom Sørvågen og Røst i 1908.
Nordvest på Moskenesøya ligger det fraflyttede fiskeværet Refsvika. Ikke langt fra fiskeværet ligger en grotte ved navn Kollhellaren, og her ble det i 1987 funnet hulemalerier fra steinalderen som er mellom 2500 og 4000 år gamle. Totalt 33 figurmalerier finnes i grotta. Kollhellaren ble vernet i 1994, og tillates kun besøkt sammen med lokal guide.
Moskenes kirke er en tømmerkorskirke fra 1819, Reine kirke en trekirke med langplan fra 1891. Kirken har kapasitet til 250 personer.
Ved Reine finner man Reine kirke, som ble bygget i 1890. Kirken er utformet som en langkirke i tre, med sitteplass til 250 personer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.