Sværta
Morgenposten var en avis som utkom i Oslo fra 1861 til 1971. Avisen ble først grunnlagt som et politisk uavhengig dagblad under tittelen Christiania Avertissements-Blad.
Det var en krets forretningsfolk i byen, anført av den innflytelsesrike Fritz Heinrich Frølich, som sto bak prosjektet. Den opprinnelige ideen kom fra boktrykker William Nisson (1818–1883) som også drev en svertefabrikk i Nedre Vollgate 8, derav kallenavnet Sværta.
Selv om avisen ble etablert som gratisavis og annonseorgan, ble det allerede fra første nummer signalisert at man ville ha redaksjonelt stoff, slik som daglige erindringslister, nytt om «praktiske forretninger», forlystelser og annet småstoff. Fra 1864 endret avisen navn til Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad.
Fra 1866 kom Morgenposten inn som undertittel, men de neste cirka 70 årene vekslet hovedtittel og undertittel stadig plass. Da grunnleggerens sønn, Andreas Nisson, solgte avisen til et aksjeselskap for 650 000 kroner, startet en ny periode i avisens historie. Det var Håkon M. Tønsager (1862–1937) som var drivkraft og disponent i det nye foretaket fram til hans sønn Ejnar Tønsager (1888–1967) overtok i 1934.
Avisen var fra midten av 1870-årene til et stykke inn på 1900-tallet landets største avis. Årene 1918–1946 ble Morgenposten redigert av Thoralf Pryser (1885–1970), som gjorde bladet til en moderne dagsavis med betydelig utbredelse i Oslo og omegn. I årene før første verdenskrig var den landets tredje største avis (etter Aftenposten og Arbeiderbladet). Fra 1944 utgav Morgenposten også en egen landsutgave.
Morgenposten startet som gratis annonseorgan under tittelen Christiania Avertissements-Blad og ga etter hvert også ut egne landsutgaver og såkalte «halv-uge-utgaver». Avisen var fra midten av 1870-tallet og i over 30 år landets største avis. Rundt 1880 hadde avisen 14 209 abonnenter i Oslo og 2265 i landet for øvrig. Morgenposten ble lest av vanlige folk og hadde fotfeste på Oslos østkant. Leif Huseby (bildet) ble siste redaktør i den tradisjonsrike avisen. Avisen gikk inn i 1971, men fikk et ekstra liv etter døden i form av gratisavis for Grorudalen under navnet Denne Uken (DU), som gikk inn i 1972. Morgenposten startet altså som gratisavis og endte sine dager som gratisavis.
Morgenposten ble sentral i det såkalte avisoppgjøret etter andre verdenskrig siden avisen kom ut under hele krigen, og således tjente penger under okkupasjonsmaktens kontroll. Nasjonal Samling grep inn og fjernet redaktør Thoralf Pryser 13. april 1943. Etter dette føyde avisen seg etter de daglige direktiver som ble utstedt av okkupantmaktens presseregime. Morgenposten ble valgt ut av Erstatningsdirektoratet som en prøvesak for å få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser.
Saken gikk til Høyesterett, som i 1948 slo fast at det kunne foretas inndragning av inntekter så lenge en hadde hatt en NS-innsatt redaktør. Morgenposten fikk inndratt 170 000 kroner, langt mer enn det for eksempel Aftenposten måtte betale (100 000 kroner), selv om den avisen tjente mer på at den kom ut under hele krigen enn det Morgenposten gjorde.
Avisen var i 1950-årene kontrollert av den næringslivsliberalistiske organisasjonen Libertas, som gjennom stråmennene Konrad Bryde og Jens Lien kontrollerte 80 prosent av aksjene, uten at de ansatte var klar over det reelle eierskapet. Denne manøveren inngikk i Libertas’ mislykkede forsøk på å skaffe seg innflytelse over sentrale norske aviser.
Fra et opplag på over 50 000 i årene etter andre verdenskrig, sank det jevnt til rundt 35 000 i midten av 1960-årene. I 1967 ble avisen overtatt av Sverre Munck, som drev den fram til sin død i 1970. Avisen ble nedlagt i 1971.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 50 000 |
| 1932 | 50 000 |
| 1950 | 50 831 |
| 1960 | 45 556 |
| 1969 | 26 996 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.