Montreal

Byen ligger mellom Atlanterhavet i øst og Great Lakes i vest, og er den største havnebyen ved Saint Lawrence Seaway. Omlastingshavn for gods fra jernbane- og elvetrafikken til havgående skip. Her er store havneanlegg, og kaier, kornsiloer og lagerskur strekker seg i en lengde av 16 kilometer langs havnen. Her ligger også store møller, sukkerraffinerier, kjemiske fabrikker, stål- og kobberverk. Byens øvrige industri omfatter produksjon av transportmidler (blant annet fly), maskiner, elektriske artikler, tekstiler, konfeksjon (tredje største i Nord-Amerika), sko og papir.

Montreal er videre Canadas viktigste bank- og forsikringssentrum, og sete for både fransk- og engelskspråklige universiteter, samt hovedkvarterene til Canadian National Railway, FN-organet International Civil Aviation Organization (ICAO), World Anti-doping Agency (WADA) og International Air Transport Association (IATA).

Montreal er kjent for sitt frodige kulturliv og er blant annet base for show- og underholdningsselskapet Cirque du Soleil. Montreal International Jazz Festival, verdens største jazzfestival, arrangeres i byen. Av mer enn 100 årlige festivaler kan også nevnes Montreal World Film Festival og Montreal Fireworks Festival. Byen er sentrum for franskspråklige radio- og fjernsynsproduksjoner samt teater, film og multimedia. Les Grands Ballets Canadiens de Montreal har lange tradisjoner.

Øya Île de Montreal (500 kvadratkilometer) er cirka 15 kilometer bred og 40 kilometer lang, og er forbundet med fastlandet gjennom en rekke broer. Sentralt på øya ligger den utslokte vulkanen Mont Royal (233 meter over havet), og utgjør et vakkert parkområde. Den eldste og sentrale bydelen (Vieux Montreal) ligger mellom denne og Saint Lawrence River. Sørvest for denne er Downtown med sine mange skyskrapere, shopping- og utelivsgaten Rue Sainte-Catherine, og en av verdens største undergrunnsbyer, med langt over 1000 butikker, kontorer, restauranter og kinoer. Byen har fire universiteter og flere andre høyere undervisningsinstitusjoner.

Siden 1960-årene er det bygd et stort kompleks av forretninger, restauranter og teatre midt i Downtown Montreal, Place Ville-Marie, en rekke skyskrapere og en moderne tunnelbane. Byen har flere storslåtte kirkebygg, blant annet Notre Dame i gotisk stil fra 1824 og katedralen (bygd i 1870–1894), en forminsket kopi av Peterskirken i Roma. Det finnes botaniske og zoologiske hager, insektarium, planetarium, mange museer og gallerier. Île de Montreal er den største av to store og 232 mindre øyer som ligger i sammenløpet mellom elvene Ottawa og Saint Lawrence. Den andre store øya er naboøya Laval i nordvest. På to øyer i Saint Lawrence River ble et parkområde anlagt i forbindelse med verdensutstillingen i 1967. Siden 1978 har Formel 1 Canada Grand Prix vært holdt på den ene av disse øyene.

Alle øyene danner sammen med omkringliggende urbane områder en storbyregion som fungerer som en større administrativ enhet, Communauté métropolitaine de Montreal (3838 kvadratkilometer), og som står for felles planlegging, koordinering og finansiering av økonomisk utvikling, drift av transportsystemet og lignende i storbyregionen.

Byen har to internasjonale lufthavner; Dorval (Pierre Elliott Trudeau) for passasjertrafikk og Montréal–Mirabel for cargotrafikk. Mirabel er også det østlige endepunktet for Canadian Pacific Railway.

Amerikanske urfolk bodde på Montreal-øya for 4000 år siden. Omkring år 1000 hadde de begynt med maisdyrking, og i tiden som fulgte bygde de befestede landsbyer. Da den franske oppdagelsesreisende Jacques Cartier kom til stedet i 1535, lå det en irokesisk landsby her med navnet Hochelaga. Cartier kalte stedet Mont Royal (Montreal). I 1642 anla franskmennene en pelshandel- og misjonsstasjon her som ble befestet av irokeserne. Byen ble erobret av britene i 1760, og var fra 1844 til 1849 hovedstad i den britiske kolonien United Province of Canada.

Byggingen av de første jernbanene, oppdyrkingen av prærien og utbyggingen av havneanleggene omkring 1900 gjorde Montreal til Canadas ubestridte største handelsby. Montreal passerte én million innbyggere i 1951. Byens senere vekst ble blant annet stimulert av kanaliseringen av Saint Lawrence River (fullført i 1959). Byen arrangerte Verdensutstillingen i 1967 (Expo '67) og var vertsby for sommerolympiaden i 1976. I 2009 ble Montreal utnevnt til Nord-Amerikas ledende vertsby for internasjonale arrangementer.

• Canada
• Canadas befolkning
• Canadas geografi
• Canadas historie

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014).
• World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030