Modest Musorgskij

Musorgskij vokste opp på en stor landeiendom. I en biografisk skisse fra 1881 fortalte han at han kjente svært godt til hva det ville si å være del av det enkle folket og dets bakgrunn. De russiske folkeeventyrene fikk han høre fra barnepleiersken – eventyr som kom til å bety noe for hans senere musikalske improvisasjoner. Seks år gammel begynte han å spille klaver med moren, som var en utdannet pianist. Etter bare tre år var han i stand til å fremføre noen av Liszts enklere stykker for venner og familie. Ti år gammel tok faren og broren Musorgskij til St. Petersburg, der brødrene skulle studere ved en tysk eliteskole. Mens han var der, studerte Musorgskij med den da kjente pianisten Anton Gerke (1812–1870), som senere ble professor ved konservatoriet i St. Petersburg. Tolv år gammel, i 1852, ordnet faren så Musorgskij fikk utgitt et av sine klaverstykker.

I 1852 ble Musorgskij innrullert som kadett, og i 1856 ble han løytnant. Som offiser ble han del av et av de mest aristokratiske regimentene i Russland. Her møtte han flere offiserer som hadde stor interesse for musikk. En av dem var Aleksandr Borodin. I denne kretsen møtte Musorgskij også komponisten Aleksandr Dargomyzjskij, samtidig som han oppdaget Mikhail Glinkas musikk. Gjennom Dargomyzjskij møtte Musorgskij også en annen komponist, Milij Balakirev, som ble hans lærer. I tillegg møtte han komponistene César Cui og Nikolaj Rimskij-Korsakov.

Spesielt Balakirev kom til å bli en betydelig inspirasjonskilde og mentor for Musorgskij. I løpet av kort tid kom Balakirev til å influere Musorgskijs komposisjonsform. Balakirev fortalte Vladimir Stasov at fordi han ikke var musikkteoretiker, kunne han ikke undervise Musorgskij i harmonilære. Derimot gjennomgikk han flere av de store komponistenes verk hva gjelder deres form. På denne måten fikk Musorgskij gjennomgå og gjennomspille i firhendig form symfonier av Schumann, Glinka, Ludwig van Beethoven og Franz Schubert.

Rundt 1860 frigjorde Musorgskij seg fra Balakirev og fortsatte sine studier på egen hånd. I 1863 begynte han på en opera, Salammbô, et prosjekt som han mistet interessen for tre år senere, i 1866. Men i 1867 kom det symfoniske diktet En natt på Bloksberg, der Musorgskij har latt seg inspirere av et russisk sagn som skildrer heksene som møtes på et fjell i nærheten av Kiev. Han skildrer vill dans og lidenskap helt frem til dagen gryr og kirkeklokkene kimer nede i dalen.

I 1868 begynte Musorgskij på operaen Boris Godunov. Musorgskij var opptatt av forholdet mellom tsaren og folket og gjorde folket til operaens «hovedperson». «Jeg oppfatter folket som en stor personlighet inspirert av en samlende idé», har Musorgskij sagt. Han bygde librettoen først og fremst på Aleksandr Pusjkins tragedie med samme navn, men hentet også materiale fra Nikolaj Karamzins (1766–1826) «Den russiske statens historie» og andre historiske kilder. I pakt med Musorgskijs hovedidé inntar masse-scenene den fremste plassen i operaen; store arier som Pimens og Boris' monologer er ikke de viktigste elementene i operaen. Selv om Boris Godunov er et folkelig musikkdrama, har Musorgskij tegnet enkeltpersoners karakterer med genial skarpsynthet – ikke minst personen Boris.

Musorgskijs folkemusikalske drama Khovansjtsjina handler om lederen for strelitsene, Ivan Khovanskij, som startet en sammensvergelse mot den unge tsar Peter med målet å forhindre tsarens reformer. Operaens handling foregår på flere forskjellige plan og veves sammen til en enhet i en gjennomarbeidet dramatisk handling. Handlingens sentrale person, den gammeltroende Marfa, er en av de skarpeste og tydeligste kvinneskikkelsene i russisk opera. I Khovansjtsjina viser Musorgskij sin melodiske begavelse til fulle, og operaen inneholder mange melodiske avsnitt som viser bondeviser i det store format. Operaen inneholder utarbeidede og selvstendige symfoniske orkesterdeler. Musorgskij arbeidet med Khovansjtsjina mellom 1872 og 1880.

Musorgskijs tredje opera, Markedet i Sorotsjynstsi, arbeidet han med parallelt med Khovansjtsjina. Om sin tredje opera skrev Musorgskij at operaen ikke er en spøk, men den første ekte russiske komiske operaen. For å lære å kjenne landets natur, seder og bruk reiste Musorgskij i 1879 til Ukraina. Her samlet han en rekke folkemelodier som han senere anvendte i operaen. Markedet i Sorotsjynstsi savner imidlertid den monumentale reisningen som de første to operaene hans hadde.

Når det gjelder Musorgskijs tre operaer, så har det vært nødvendig å bearbeide dem for å kunne oppføre dem. Blant andre har Nikolaj Rimskij-Korsakov ominstrumentert Boris Godunov, og instrumentasjonen til Dmitrij Sjostakovitsj anvendes nå på mange teatre.

Musorgskijs solosanger har som regel episk karakter. Han gjør ofte bruk av dramatiske monologer som han utformer i pakt med sin realistiske resitativstil. På 1870-tallet komponerte han tre tematiske, homogene sangsykler: Barneværelset (1868–1872), Uten sol (1874) og Dødens viser og danser (1875–1877). Det siste verket regnes som Musorgskijs mest betydelige verk.

Musorgskijs instrumentalverker er ikke mange, men de har hatt markant betydning for den russiske musikkens utvikling. Hans fremste klaververk er Bilder på en utstilling, etter malerier av Viktor Hartmann, instrumentert av Maurice Ravel.

• Boris Godunov (1869)
• Khovansjtsjina (1872–1880)
• Markedet i Sorotsjyntsi (1874–1880)

• Scherzo i B-dur (1858)
• Intermezzo in modo classico (1867)
• En natt på Bloksberg (1867)

• Bilder på en utstilling (1874)

• Barneværelset (1868–1872)
• Uten sol (1874)
• Dødens viser og danser (1875–1877)