Mjøndalen

Mjøndalen har tradisjonelt vært et industristed med variert industri, blant annet treforedling, tekstil- og beklednings-, verksted-, møbel- og trevareindustri og produksjon av mineralske produkter. Mye av denne industrien er redusert eller nedlagt siden 1970-tallet. Historisk har beliggenheten ved Drammenselva hatt stor betydning.

E134 (Drammen–Haugesund) går gjennom bygda med broforbindelse over Drammenselva til Krokstadelva og fylkesvei 283 (Drammen–Hokksund). Over Drammenselva går to bruer over til Krokstadelva: Mjøndalsbrua fra 1912 og Nedre Eiker bru fra 1986. Drammenselva er seilbar forbi Mjøndalen for lektere og slepebåter helt opp til Hokksund.

Mjøndalen har hyppig lokaltogforbindelse på strekningen Kongsberg–Oslo–Eidsvoll, som er en del av Sørlandsbanen. Mjøndalen stasjon åpnet i 1866 for trafikk på Randsfjordbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen brant i 1899, og dagens ekspedisjonsbygg er fra 1902 med Paul Due som arkitekt.

Mjøndalen kirke er ei arbeidskirke i tegl og tre fra 1983. I Mjøndalen utgis Eikerbladet to ganger i uken. Sørvest for tettbebyggelsen ligger Portås, barndomshjemmet til Herman Wildenvey. En statue av dikteren, utført av Ørnulf Bast i 1967, har nå fått hedersplass i parken i Mjøndalen (se Buskerudmuseet).

Mjøndalen Idrettsforening har i lang tid hevdet seg på nasjonalt nivå i både bandy og fotball. Klubben har vunnet norgesmesterskapet i bandy 14 ganger, og ble cupmester i fotball i 1933, 1934 og 1937. Mjøndalen IF – fotball spiller sine hjemmekamper på Consto Arena.

Navnet kommer av norrønt Mylnudalr, genitiv av mylna, 'mølle'.

• Drammen
• Drammenselva
• Mjøndalen Idrettsforening