Michigan

Upper Peninsula tilhører det kuperte, mineralrike Superior-høylandet. Høyeste punkter er Mount Arvon (603,2 moh) og Mount Curwood (602,9 moh.). Lower Peninsula, som hører til «Central Lowland», er temmelig flatt. Jordsmonnet består mest av glasiale avsetninger, med leirjord lengst i sør.

Innlandsklimaet modereres av Great Lakes. Detroit i sørøst har −4 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli; Sault Sainte Marie lengst nordvest henholdsvis –11 °C og 17 °C. Nedbørmengden er cirka 800 mm.

Koloniseringen av Michigan tok til omkring 1840 og varte frem til 1930-årene, med store grupper av innvandrere fra blant annet Italia og Polen. Den vestlige del av Lower Peninsula mottok også et betydelig antall nederlandske immigranter, mens mange finner slo seg ned i Upper Peninsula.

I 1940-, 1950- og delvis også i 1960-årene trakk bilindustrien i Detroit til seg mange innflyttere fra andre deler av USA, særlig svarte fra Sørstatene. Fra 1980 til 1986 sank imidlertid folketallet med 117 000 personer, først og fremst på grunn av krisen i bilindustrien og utflytting til resten av USA. Fra siste del av 1980-årene viste folketallet en svak økning. I perioden 1990–2000 økte folketallet med 6,9 prosent (mot landsgjennomsnittet på 13,1 prosent).

Av innbyggerne regnes 79 prosent som hvite og 14,1 prosent som svarte (1910: 0,6 prosent) (US Census, 2020). Omkring 75 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. Største byer er Detroit, Grand Rapids, Flint og hovedstaden Lansing.

Michigan sender to senatorer og 14 representanter til kongressen i Washington D.C.

Michigan stod i 2021 for 2,46 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 14. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Industrien danner ryggraden i delstatens økonomi. Michigan har fortsatt størsteparten av USAs bilindustri, og de tre største bilprodusentene i USA – General Motors, Ford Motor Company og Fiat Chrysler Automobiles – har alle hovedkontor i Detroit-området. Øvrig industri omfatter blant annet store jern- og stålverk i Detroitregionen, trevareindustri (Grand Rapids), metallurgisk industri (Upper Peninsula) og kjemisk og petrokjemisk industri (Detroit, Bay City). I Upper Peninsula finnes rike forekomster av kobber og jernmalm, og gruveindustrien er her en ledende næringsgren.

Jordbruket har særlig betydning for Lower Peninsula. De viktigste produkter er mais, havre, hvete, sukkerbeter, poteter, soyabønner og fôrvekster. I sørvest, langs Michigansjøen, dyrkes mye frukt. Stort husdyrhold (melkekuer, kyllinger og kalkuner).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Michigan på 4,2 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 5,4 prosent året før og toppnoteringen på 22,7 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Det finnes mer enn 90 universiteter og høyskoler i staten, deriblant University of Michigan i Ann Arbor, grunnlagt 1817, Michigan State University i East Lansing, grunnlagt 1855, og Wayne State University i Detroit, grunnlagt 1868.

Den opprinnelige befolkningen var hovedsakelig ojibwa-, ottawa- og potawatomi-urfolk. Michigan ble utforsket fra 1618 av franskmenn, som grunnla Sault Sainte Marie i 1668 og i 1701 bygde et fort der Detroit nå ligger. Området var britisk i perioden 1763–1783.

Lower Peninsula ble et eget territorium i 1805, før hele Michigan ble opptatt som stat i 1837. Byggingen av Eriekanalen i 1825 førte til økonomisk oppsving, og på 1900-tallet ble Michigan sentrum for amerikansk bilindustri.

• USA
• USAs historie
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Michigan