Mesna Kartongfabrik

De første par årene ga kartongfabrikken tilfredsstillende resultater, men i 1921 ble det krise under mellomkrigstidens økonomiske depresjon. Hele treforedlingsbransjen opplevde et sviktende marked for sine produkter. Mesna Kartongfabrik ble spesielt hardt rammet av dette, på grunn av at selskapet året før hadde tatt opp store bestillinger av tømmer som det ble umulig å betale for. Konkurs truet bedriften, men løsningen ble at tømmerleverandørene ble tatt inn som aksjonærer i selskapet. Først i 1936 ble aksjene omgjort til lån.

Nær tilknytning til tømmerleverandørene kan nok ha vært til fordel, da det i perioder var knapt med tømmer og stor konkurranse om råstoffet.

Mesna Kartongfabrik klarte seg bra gjennom de harde 1920-årene, og i 1929 ble det investert i ytterligere én kartongmaskin (KM2), 100 tommer bred. Den ble bygget ved A/S Thune mekaniske Verksted i Oslo. Den nye maskinen var i drift fra 1931 og sørget for en dobling av produksjonskapasiteten til ca. 12 000 tonn kartong. Også andre investeringer ble gjort i 1930-årene, blant annet ble sliperiet rasjonalisert og produksjonen kunne økes til 16 000 tonn tremasse.

Under andre verdenskrig ble slipeapparatene skiftet ut med 2 Warren magasinapparater, senere også et tredje Voith magasinapparat. Selv om produksjonen av tremasse økte kraftig, til 26 000 tonn i 1952 og 40 000 tonn i 1964, var det likevel ikke tilstrekkelig til kartongproduksjonen. Bedriften var den første i Skandinavia som tok i bruk returpapir (makulatur) i større skala for produksjon av kartong.

I 1933 gikk Eyvind Lyche inn som største aksjonær i Mesna Kartongfabrik. Han var grunnleggeren av A/S Hamang Papirfabrik ved Oslo. Som en sentral person i De norske Papirfabrikanters forening, tok han med seg sterke bransjeinteresser inn i Mesnas ledelse. Lyche satt i styret, og som styreformann, fram til 1953. I 1948 døde disponent Robsham og ble etterfulgt av kontorsjefen på Mesna de siste 24 år, Erling Steen-Hansen.

Steen-Hansen ble i 1964 erstattet av K.G. Christoffersen. Mesna Kartongfabriks siste disponent, Finn Christian Rødtjer, kom inn i bedriften ved eierskiftet under siste driftsår.

Bedriften sto forholdsvis godt rustet etter krigen. Den fikk en sterk posisjon på det norske kartongmarkedet etter at den største innenlandske konkurrenten, Rena Kartongfabrik, hadde blitt bombet under krigen. I 1942 fikk en annen konkurrent, Sævareid ved Bergen, store skader i brann. Fabrikken på Lillehammer var i 1950-årene en stor kartongprodusent både i skandinavisk og europeisk målestokk, men mot slutten av tiåret fikk bedriften stadig sterkere konkurranse. Blant annet hadde Ankers Træsliperi & Papirfabrik i Halden, som var eid av Saugbrugsforeningen, lagt om til kartongproduksjon. Den sterke konkurransen kom spesielt fra utlandet, ikke minst fra nye store fabrikker i Sverige og Finland.

Mesna Kartongfabrik gjennomførte store investeringer for å kunne hevde seg på kartongmarkedet, først og fremst ved anskaffelsen av ytterligere én kartongmaskin (KM3) i begynnelsen av 1960-årene. Den hadde en arbeidsbredde på 110 tommer. Ti år tidligere hadde bedriften også gjennomført en omfattende ombygging av KM2. I 1964 var produksjonen på 40 000 tonn kartong. Antall arbeidere var ca. 330. Det var den desidert største kartongfabrikken i landet. Kartongfabrikkene på Rena og i Halden hadde en produksjon på denne tiden på ca. 25 000 tonn. Sævareid var liten i forhold med sine ca. 6000 tonn kartong. Internasjonalt var Mesna imidlertid blitt liten.

Bedriften trengte å bli del av noe større, for ledelsen innså at det ville bli vanskelig å klare seg som enkeltstående bedrift. I 1970-årene konkurrerte Mesna Kartongfabrik mot store og integrerte enheter i utlandet. Kartongindustrien i Norge hadde ikke gjennomgått noen strukturrasjonalisering. Det var fire kartongprodusenter i Norge, og de konkurrerte med hverandre innenlands. Noe samarbeid eksisterte imidlertid på eksportfronten, men sammenslåinger ble det ikke noe av. 1970-årene innebar markedskrise for hele treforedlingsbransjen og mange bedrifter ble lagt ned.

Krisa satte virkelig inn i 1974. Da var Mesna kommet langt i forhandlinger med Saugbrugsforeningen om fusjon, men forsøket strandet. Senere ble det forsøkt å forene Mesna med Rena Kartongfabrik.

1974 var siste året Mesna Kartongfabrik gikk med overskudd. Bedriften kom i en stadig vanskeligere økonomisk og finansiell situasjon og fikk en stadig mer ufri posisjon i forhold til staten, bankene og sine kreditorer. Våren 1978 ble likviditetsmangelen akutt.

Mulighetene for å redde bedriften ble koblet til bestrebelsene på å finne en strukturløsning for hele kartongindustrien i Norge, men bestrebelsene fra bedriften selv, treforedlingsbransjen, lokale politikere og myndighetene kom ikke til noe resultat. Mesna Kartongfabrik gikk konkurs i 1980. Da hadde Sævareid stoppet i 1978. Saugbrugsforeningen avviklet Ankers kartongfabrikk i 1982. Rena ble igjen som eneste kartongprodusent og holdt liv i driften helt fram til 1998, men med store økonomiske vanskeligheter, kriser og konkurs.