Mauritius

Øyene Mauritius og Rodrigues er vulkanske og omgitt av et korallrev; de andre 23 øyene er koralløyer eller skjær. Øya Mauritius har flatt lavland langs kysten, dette er bredest i nord og øst. Sentralplatået på øyas indre ligger 300–500 meter over havet med Piton de la Petite Rivière Noire, 828 meter over havet, som høyeste punkt. Øya Rodrigues ligger 560 kilometer øst for Mauritius.

43,8 prosent av Mauritius er jordbruksareal, mens 17,3 prosent er dekket av skog (2018). Det er mange vassdrag, mange i sprekker som er dannet av lavastrømmer.

Mauritius’ økonomiske sone dekker omkring 2,3 millioner kvadratkilometer av Indiahavet.

Klimaet er subtropisk maritimt. Det er to årstider: en varm og fuktig sommer fra november til april med en gjennomsnittstemperatur på 24,7 °C og en relativt tørr og kjølig vinter fra juni til september med en gjennomsnittstemperatur på 20,4 °C. Sentralplatået er mye kjøligere enn de omgivende kystområdene og kan ha dobbelt så mye nedbør. Årsnedbøren varierer fra cirka 890 millimeter ved kysten til cirka 5080 millimeter i høyereliggende strøk. Tropiske stormer forårsaker enkelte år store ødeleggelser.

Mauritius har noen av verdens mest sjeldne planter og dyr, men mye av den opprinnelige vegetasjonen er fjernet og mange opprinnelige dyrearter er utryddet; mest kjent av disse er de flygeudyktige fuglene dronte og rodriguesdronte (solitær) som døde ut på 1600-tallet.

Flaggermus og hvaler er de eneste opprinnelige pattedyrene. Andre utbredte pattedyr er innført mungo og sambarhjort. Innførte rotter, griser og aper spiste dronte-egg i reir på bakken. Flere fuglearter, blant annet mauritiustårnfalk, er blitt sjeldne etter at europeerne kom. En rekke sjøfuglarter hekker, og det er flere innførte fuglearter, blant annet gråspurv og rødørebylbyl.

Det er flere skilpadder, 15 øglearter og 4 ikke-giftige slanger. Det er 59 arter av ferskvannsfisker. Kystfarvannene har et stort antall fiskearter.

• Les mer om Mauritius' geografi, klima på Mauritius og plante- og dyreliv på Mauritius.

Omkring 95 prosent av befolkningen bor på øya Mauritius og nesten alle de øvrige på Rodrigues. Sørover fra hovedstaden og opp på Wilhelmsplatået har andre byer vokst sammen til én tettbebyggelse. Befolkningstettheten er på 682,82 personer per kvadratkilometer (2021). Ingen andre afrikanske land har en høyere befolkningstetthet.

Mauritius har ingen urbefolkning og er et multietnisk samfunn. Indisk-mauritianere utgjør 68 prosent av befolkningen, kreoler 27 prosent, kinesisk-mauritianere 3 prosent og fransk-mauritianere 2 prosent.

Forventet levealder ved fødsel er 80,29 år for kvinner og 73,29 år for menn (2021).

Engelsk er offisielt språk, men tales av mindre enn én prosent av befolkningen. Franskbasert kreolsk tales av 86,5 prosent, bhojpuri av 5,3 prosent og fransk av 4,1 prosent (2011).

Hinduer utgjør 48,5 prosent av befolkningen, kristne 32,7 prosent, herunder romersk-katolikker 26,3 prosent og muslimer 17,3 prosent. 1,5 prosent av befolkningen tilhører andre trossamfunn, herunder buddhisme eller er ikke tilknyttet noe trossamfunn (2011).

• Les mer om Mauritius’ befolkning.

Mauritius er en parlamentarisk demokratisk republikk. Presidenten er statsoverhode og velges av nasjonalforsamlingen for fem år. Statsministeren og regjeringen har den utøvende makt. Nasjonalforsamlingen består av ett kammer med 70 medlemmer hvorav 62 velges for fire år og åtte tilleggsmedlemmer utnevnes av en valgkommisjon for å sikre en etnisk og regional balanse i nasjonalforsamlingen.

Landet er inndelt i ni distrikter og tre avhengige områder.

Mauritius har ingen regulære militære styrker. Politistyrker har ansvar for forsvaret; i tillegg er det en sikkerhetsstyrke og en grensevakt.

Mauritius er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken, og blant annet av Samveldet av nasjoner, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Mauritius’ politiske system og Mauritius’ forsvar.

Av afrikanske land er det bare Seychellene som har et høyere bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger og en høyere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger, beregnet etter kjøpekraften (2019). Åtte prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2020). Ingen andre afrikanske land har en lavere andel av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen.

Landbruk og fiske bidrar med fire prosent av landets BNP (2017). Sju prosent av produksjonen av sukkerrør i afrikanske land sør for Sahara skjer på Mauritius (2015). Rundt 90 prosent av landets dyrkede areal og nærmere halvparten av landets totalareal brukes til dyrking av sukkerrør, samtidig som det er satset på å øke produksjonen av matvarer for å redusere den sterke avhengigheten av import. Fiske er av begrenset betydning.

Mauritius har ingen kjente mineralforekomster og må importere alle petroleumsprodukter. Industrien står for 21,8 prosent av BNP (2017). På industrisektoren satser Mauritius på teknologi- og kompetansekrevende produksjon, herunder farmasøytiske produkter og kjemikalier. Industriproduksjonen omfatter for øvrig stålprodukter og mineralgjødsel, basert på importerte råvarer og halvfabrikata, samt noe produksjon av klær, skotøy, næringsmidler og sigaretter basert på lokalt produsert tobakk.

De tjenesteytende næringene står for 74,1 prosent av BNP (2017). Port Louis er Afrikas viktigste finanssenter med en rekke utenlandske banker, forsikringsselskaper og fondsforvaltere. I byen er det flere nasjonale og utenlandske IT-selskaper. Turismen er av stor betydning for landets økonomi. I 2019 besøkte 1 418 000 utenlandske turister Mauritius.

I verdi importerer Mauritius mer enn dobbelt så mye som landet eksporterer. De fire viktigste handelspartnerne er Frankrike, Kina, Saudi-Arabia og India.

• Les mer om økonomi og næringsliv på Mauritius

Mauritius hadde neppe en opprinnelig befolkning, da tidlige arabiske sjøfarere trolig kom på 900-tallet. De første europeerne som kom var portugisiske sjøfarere rundt år 1507, men de koloniserte ikke øya Mauritius. I 1598 tok nederlendere øya i besittelse og ga den navn etter stattholder Maurits av Oranien. Nederlenderne etablerte en liten koloni i 1638 og innførte sukkerrør, tamdyr og sambarhjort. De gjorde to koloniseringsforsøk før de forlot øya i 1710.

Det franske ostindiske kompani okkuperte Mauritius i 1712 og ga øya navnet Île de France. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukkerrør og slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidere. Mauritius ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene i 1810 og ble en koloni i 1814, og fikk tilbake sitt tidligere navn. Slaveriet ble avskaffet i 1835 og slavene på sukkerplantasjene ble erstattet av indiske arbeidere.

Etter en økonomisk nedgangstid i andre halvdel av 1800-tallet fikk kolonien ny vekst omkring første verdenskrig. I 1920- og 1930-årene falt sukkerprisene betydelig. Et arbeiderparti oppsto, og i 1937 var det stor arbeideruro. I 1947 ble en ny grunnlov innført med en folkevalgt nasjonalforsamling og utvidet stemmerett. Det første valget i 1948 ble vunnet av Mauritius Labour Party (MLP).

En form for indre selvstyre ble innført i 1964. Etter et valg i 1967, der 44 prosent gikk imot selvstendighet, fikk Mauritius full selvstendighet innen Samveldet av nasjoner i 1968. Seewoosagur Ramgoolam (MLP) ble leder av en koalisjonsregjering. I 1980-årene førte utenlandske investeringer til en blomstrende industri.

I 1965 overførte Storbritannia Chagosøyene med Diego Garcia-atollen til British Indian Territory. Diego Garcia-atollen ble senere utleid til USA, som opprettet en militærbase der etter bortvisning av de 2000 innbyggerne til Mauritius og Seychellene. Mauritius har gjort krav på Chagosøyene og har fått internasjonal støtte for dette siden 2019, blant annet fra FN. I 2022 startet forhandlinger mellom Mauritius og Storbritannia om suvereniteten. I en fellesuttalse 3. oktober 2024 kunngjorde Storbritannias statsminister Keir Starmer og Mauritius' statsminister Pravind Jugnauth at Storbritannia skal overføre øygruppen til Mauritius når en ny traktat mellom de to statene er ferdigstilt. Ifølge denne fellesuttalsen skal Storbritannia og USA beholde sin felles militærbase på atollen Diego Garcia.

Mauritius er en av få afrikanske stater som har bevart sivilt styresett og et flerpartisystem siden selvstendigheten. Landet har et relativt stabilt demokrati.

Pravind Kumar Jugnavith, som er leder av Militant Socialist Movement (MSM), har vært statsminister siden 2017. Ved parlamentsvalget i 2019 fikk MSM og partiets koalisjonspartnere 42 av de 70 representantene i nasjonalforsamlingen.

• Les mer om Mauritius’ historie, Chagosøyene, Diego Garcia.

Det er obligatorisk skolegang for barn mellom fem og tolv år. Det er seksårig grunnskole og sjuårig videregående skole; begge er gratis. Rundt 93 prosent av barna tar grunnskole, og rundt 62 prosent av de unge går i videregående skole. Det er to offentlige universiteter og flere høyskoler og tekniske skoler. Analfabetismen blant den voksne befolkningen lå i 2021 på drøyt åtte prosent.

Mauritius har ti dagsaviser på engelsk, fransk og kinesisk, samt flere ukeaviser, magasiner og tidsskrifter.

Det er en tidligere statseid fjernsyns- og radiostasjon, Mauritius Broadcasting Corporation (MBC). Det er noen betal-fjernsynskanaler og en rekke privateide radiostasjoner.

Léoville l’Homme (1857–1928) og Robert Edward Hart (1891–1954) grunnla en moderne poetisk tradisjon. Nyere lyrikere er Malcolm de Chazel (1902–1981) og Édouard Maunick (1931–2021). Betydelige romanforfattere er blant andre fransk-mauritianeren Jean-Marie Gustave Le Clézio (1940–), som ble tildelt Nobels litteraturpris for 2008, og Lindsey Collen (1948–).

De viktigste musikksjangerne er sega, seggae og bhojpuri. De mest populære sportsgrenene er hesteveddeløp og fotball.

• Les mer om Mauritius' litteratur

Mauritius er representert i Norge ved sin ambassade i London. Norges ambassade i Maputo (Mosambik) er sideakkreditert til Mauritius. I Port Louis er det et honorært norsk konsulat.

Norges eksport til Mauritius i 2023 var på 55 millioner kroner (NOK), mens importen beløp seg til 33 millioner.

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde per 30. juni 2024 ingen investeringer i Mauritius.

Norge gir ikke utviklingsbistand til Mauritius (2023).

• FN-sambandet om Mauritius
• Utenriksdepartementets landsider om Mauritius
• BBCs landside om Mauritius
• CIA World Factbook om Mauritius
• The World Bank: New country classifications by income level: 2018–2019