Maskeballet

Første scene: På Stockholms slott tar Gustav III vennlig imot morgenens audiens – Horn, Ribbing og deres medsammensvorne holder seg imidlertid i bakgrunnen. Kongen får en oversikt av pasjen Oscar over de innbudte gjestene til neste kvelds maskerade på slottet. Kongen er opprømt og glad over å se at hans elskede Amelia står på listen over de som er invitert til maskeraden. Samtidig plager det hans samvittighet at Amelias mann, grev Anckarstrøm, er kongens beste venn. Anckarstrøm ber om å få snakke med kongen. Han informerer kongen om at det legges planer for en sammensvergelse mot ham. Kongen kjenner seg trygg på at folket vil stå på hans side, men takker Anckarstrøm for hans årvåkenhet. Da kongen blir bedt om å underskrive en utvisningsordre over sigøynerkvinnen madam Arfvidsson – livfullt beskrevet av pasjen Oscar – blir kongen meget nysgjerrig og vil treffe henne. Det gjør han, men forkledd som fisker. Mennene ved hoffet er også bedt om å komme forkledd. Kongen lover å være forsiktig da Anckarstrøm gjentar sine advarsler.

Andre scene: I sigøynerkvinnens hytte er det mange som vil høre spådommene hennes, også kongen forkledd som fisker. Da han hører spåkvinnen fortelle at matrosen Kristian snart skal bli forfremmet og få penger, lar kongen et dokument som forfremmer Kristian sammen med penger gli ned i lommen hans. Overraskelsen blir stor når det viser seg at spådommen ble oppfylt så fort – spåkvinnen hylles! Spåkvinnen får et vink om at Amelia vil treffe henne. Alle sendes vekk. Bak et forheng får kongen høre Amelia innrømme sin kjærlighet til kongen. Hun spør spåkvinnen om et råd som kan motvirke hennes kjærlighet til kongen. Spåkvinnen råder henne å plukke en urteplante ved midnatt, en plante som vokser ved foten av galgen ved retterstedet. Da Amelia er gått, kommer kongen for å bli spådd. Spåkvinnen forutsier at kongen vil bli drept av en i vennekretsen. De medsammensvorne hvisker seg imellom at nå er alt oppdaget. Da kongen spør spåkvinnen hvem som blir morderen, svarer hun: «Den første som trykker Deres hånd,» svarer hun. I samme øyeblikk ankommer Anckarstrøm. Han har ikke hørt spådommen og trykker kongens hånd hjertelig. Kongen ler av alt dette, det samme gjør hans følge.

Med skjelvende hender leter Amelia etter urteplanten hun skal plukke på galgebakken. Kongen følger etter henne og når de møtes erklærer han sin lidenskapelige kjærlighet til henne. Anckarstrøm kommer på nytt for å advare kongen – de medsammensvorne leter etter ham. Anckarstrøm kjenner ikke igjen Amelia som er blitt forkledd og tilbyr henne hjelp tilbake til byen. Anckarstrøm og kongen bytter kapper og kongen stikker av gårde. Da Anckarstrøm og Amelia vil gå, stanses de av de medsammensvorne. De tror de står overfor kongen. For å beskytte sin mann kaster Amelia seg imellom de medsammensvorne. Med redsel i blikket oppdager Anckarstrøm sin forkledte kone. De medsammensvorne hånler foraktelig. Anckarstrøm føler seg nødsaget til å slå seg sammen med de medsammensvorne. Han avtaler å møte Horn og Ribbing neste dag og fører Amelia tilbake til byen.

Amelia bedyrer sin uskyld overfor Anckarstrøm som vil dømme henne til døden for hennes troløshet. Hun bønnfaller ham om i det minste å få ta farvel med sin sønn, noe Anckarstrøm går med på. Det går imidlertid opp for ham at den som egentlig er den skyldige, det er kongen og sparer derfor Amelias liv. Da Ribbing og Horn ankommer, blir de forbauset over at Anckarstrøm ikke har til hensikt å avsløre dem, men tvert imot vil slutte seg til dem. Ved en loddtrekning blir Amelia truet til å trekke en navneseddel fra en urne der samtliges navn er skrevet. Hva hun ikke vet, er at den som blir trukket fra urnen, er den som skal peke ut og ta livet av kongen. På seddelen som hun trekker, står Anckarstrøms navn – han er simpelthen utpekt til å ta livet av den som hun elsker. Samme kveld sender Oscar ut innbydelsene til maskeraden – man er enige om at dette er det riktige tidspunkt for å ta livet av kongen.

Første scene: Da kongen skriver under ordren om at Anckarstrøm skal flyttes, gjør han det motvillig – han ville jo ikke skilles fra Amelia. Med et anonymt brev (det er fra Amelia) fra Oscar blir kongen advart mot å vise seg på maskeraden. Men kongen bryr seg ikke om dette – han vil ta avskjed fra sin elskede!

Andre scene: Anckarstrøm klarer å vise hvilken maske kongen skjuler seg bak. Maskert og med en ukjennelig stemme advarer Amelia kongen fra å være i salen. Kongen oppdager henne og tar et kjærlig farvel fra henne. Anckarstrøm, som klarer å overliste de to, skyter kongen. Dødelig såret tilgir kongen Anckarstrøm, gir ham dokumentet som tillater at Anckarstrøm kan flyttes og sverger på at Amelia er uskyldig. I sin fortvilelse angrer Anckarstrøm. I dyp sorg kneler alle ved den døde kongen.

• La rivedrà nell’estasi, (Gustav III)
• Alla vita che t’arride, (Anckarstrøm)
• Volta la terrea, (Oscar)
• Consentimi, o signore, (Amelia, Britta Arfvidsson, Gustav III)
• Di tu se fedele, (Gustav III)
• E scherzo ed a follia, (kvintett)

• Ma dall’arido stelo, (Amelia)
• O qual soave brivido, (Amelia, Gustav III)

• Morrò, ma prima in grazia, (Amelia)

• Eri tu, Anckarstrøm
• Di che fulgor, Oscar