Møllergata 19

15. november 1862 vedtok bystyret i Christiania bygging av en politi- og fengselsbygning. Industrialiseringen i de store byene fra 1840- og 1850-årene førte til økt tilflytting til hovedstaden og en dobling av antall innbyggere fra 1845 til 1860. Behovet for fengselsplasser var dermed sterkt økende.

Møllergata 19 ble oppført i årene 1862–1866. Søndag 1. juli 1866 tok Christiania politi bygningen i bruk som ny hovedpolitistasjon. Politimesteren flyttet da fra Rådhusgata til Møllergata, noen kvartaler nordover.

Politistasjonen ble oppført mot Møllergata, på deler av tidligere Vaterland kirkegård. Fengselet ble bygget som en frittstående bygning bak politistasjonen, med plass til 145 innsatte. En vifteformet luftegård vendte mot Grubbegata i vest. Arkitekten var danskfødte Jacob Wilhelm Nordan. Eiendommen hadde fram til 1811 vært en del av kirkegården.

Behovet for fengselsplasser var økende, og bygningen ble påbygd til tre etasjer i 1877.

Forfatteren Hans Jæger satt fengslet på Møllergata 19 i 1890-årene.

I tillegg til Møllergata 19 var det på denne tiden et mindre hjelpefengsel med elleve celler i Nedre Hammersborggate 2 og et anneksfengsel i Grensen 5/7. Anneksfengselet var i drift fram til kretsfengselets nye eiendom i Åkebergveien 11 ble tatt i bruk i april 1934. 30 plasser ble også leid i Akershus distriktsfengsel på Skjetten. Fengselsdriften ble overtatt av staten i 1904.

I juli 1900 ble Møllergata 19 tatt i bruk også som arrest for berusede kvinner. De kvinnelige arrestantene ble ivaretatt av to sluttersker, kvinnelige arrestforvarere, i et arrestlokale i kjelleren. Kvinneavdelingen ble flyttet i 1923, da Bredtveit kvinnefengsel ble åpnet i Bjerke bydel i Groruddalen i Oslo.

I okkupasjonsårene 1940–1945 ble bygningen brukt av det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo), som deres sentrale fengsel i Norge. Kort tid etter den tyske invasjonen 9. april 1940 ble cellene i kjelleren og i første etasje og deler av andre etasje tatt i bruk. Blant de innsatte var britiske statsborgere bosatt i Norge, mistenkt for spionasje for Storbritannia.

Til å begynne med praktiserte tyskerne en mykere linje, men i september 1940 ble det innført nye og strengere regler. Den sivile motstanden mot okkupantene var blitt styrket etter at kong Haakon i juli 1940 hadde sagt nei til anmodningen fra Stortingets presidentskap om å abdisere. Kongens tale var blitt spredt på flygeblader landet rundt. Tyskerne begynte nå å arrestere nordmenn på ren mistanke. Disse ble definert som varetektsfanger og fengslet på ubestemt tid, uten lov og dom. Tyskerne hadde på det meste rundt 550 fanger her, og fengselet ble snart det mest beryktede i landet.

13. september 1940 kom det melding om at det tyske sikkerhetspolitiet skulle overta styringen av hele fengselet, og at alle avdelinger, med både innsatte og ansatte, som så langt ikke hadde vært underlagt tysk kommando, skulle flyttes til Oslo kretsfengsel i Åkebergveien. Møllergata 19 ble nå sentralfengsel for politiske fanger som var arrestert av sikkerhetspolitiet for illegal virksomhet og motstand mot regimet. Disse ble fengslet uten lov og dom, og psykisk og fysisk tortur ble vanlig.

Hitlers angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 førte med seg en gjennomgripende endring i den tyske krigføringen og en ideologisk utslettelseskrig mot kommunister og jøder. Tyskerne tok i bruk brutale virkemidler for å knekke den norske motstanden. Fra våren 1941 ble det innført systematisk bruk av tortur under avhør.

Det økende antallet politiske fanger førte til at alle kvinnelige fanger ble overført til Grini 23.–25. juli 1941. Dette frigjorde minst 21 celler.

Matvareforsyningen ble gradvis dårligere utover sensommeren 1941, og folkestemningen mot okkupantene snudde seg ytterligere. Da melken til arbeidsplassene uteble mandag 8. september, gikk 25 000 arbeidere til streik dagen etter. Nazistenes øverste militære leder i Norge, rikskommissær Josef Terboven, iverksatte harde mottiltak. Advokat Viggo Hansteen i AFL, Arbeiderenes faglige landsorganisasjon (LO) og fagforeningsleder Rolf Wickstrøm, ble arrestert 9. september. Wickstrøm ble satt inn på Møllergata 19. Terboven innførte 10. september sivil unntakstilstand i Oslo, Aker, Bærum og Asker, og Hansteen og Wickstrøm ble henrettet samme dag. Senere statsminister Einar Gerhardsen ble arrestert to dager etter. Han ble først plassert på Grini, deretter overført til Møllergata 19, før han ble flyttet til Akershus festning og deretter til Sachsenhausen og senere tilbake til Grini der han satt til freden kom i mai 1945.

Dikteren Arnulf Øverland satt også fengslet på Møllergata 19, fra han ble arrestert i juni 1941. Øverland skrev antinazistiske dikt. Han fikk smuglet inn en blyantstump og skrev dikt på dopapir. Han ble overført til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland i 1942, der han satt til april 1945, da han ble reddet ut av svensk Røde Kors én måned før krigen var over.

Motstandsmannen Petter Moens dagbok fra tiden på nr. 19 fikk stor oppmerksomhet etter krigen. Rundt 44 000 nordmenn ble arrestert av nazistene i løpet av andre verdenskrig. Av disse ble omkring 7000 plassert i Møllergata 19.

Det var på trappa foran hovedinngangen til Møllergata 19 at Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter da Tyskland kapitulerte.

Fram til 1975 var Møllergata 19 Oslo kretsfengsel, avdeling A. Avdeling B var fengselet i Åkebergveien. Botsfengselet var landsfengsel og ikke en del av Oslo kretsfengsel før i 1975. Da overtok Ullersmo som nytt landsfengsel. Det tidligere Botsfengselet ble da Oslo kretsfengsel avdeling A.

Fengselet i Møllergata 19 ble revet i 1976. På den tidligere fengselstomten ble det bygget en ny kontorbygning for regjeringskvartalet, S-blokken. En celle fra det tidligere fengselet er bevart ved Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.

Bygningsrådet vedtok i mars 1973 at politistasjonen var bevaringsverdig. Politistasjonen ble lagt ned i 1978. Kontorlokalene ble bygget om og tatt i bruk som kontorer og velferdslokaler for regjeringskvartalet i 1981. Arkitekt var Erling Viksjøs arkitektkontor. Politihuset på Grønland overtok i 1978 som ny hovedpolitistasjon for Oslo.

Etter at regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble utsatt for et terrorangrep, fikk blant annet S-blokken så store skader at bygget måtte rives. Gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet er beregnet å være ferdig i 2030.

• fengsel
• fengselsstraffens historie
• Oslo
• regjeringskvartalet

• Sæther, Vegard (2024): Møllergata 19 – Gestapos fengsel
• Jørgensen, Jørn-Kristian (2018): Møllergata 19 – Trøster og tyrann