Braathen sitter bak et skrivebord hvorpå det står en flymodell.
Ludvig Gustav Braathen fotografert i august 1958. NTB. Begrenset gjenbruk

Ludvig Gustav Braathen

Faktaboks

Ludvig Gustav Braathen
Født
17. mars 1891, Drammen, Buskerud
Død
27. desember 1976, Oslo
Virke
Skipsreder og luftfartspioner
Familie

Foreldre: Gårdbruker Carl O. Braathen (1856–1941) og Susanna Sivertsen (1855–1945).

Gift 1) med Solveig Hovland; 2) med Marja Hedberg.

Ludvig Gustav Braathen var en norsk skipsreder og luftfartspioner, som startet opp og ledet flyselskapet Braathens.

Braathen startet i 1926 eget rederi (nå Ludv. Braathens Rederi A/S). Allerede i 1938 hadde han uten hell forsøkt å få tillatelse av norske myndigheter til å starte en flyrute mellom Oslo og New York, og etter andre verdenskrig stiftet han 26. mars 1946 Braathens SAFE. Braathens SAFE åpnet det som skulle bli den første flyruten fra Norge til Hongkong i 1947. Braathens flygninger til Hongkong stanset i 1954 etter at SAS fikk enerett på utenlandsflygninger fra Norge. Allerede i 1952 begynte Braathens å fly innenlandsruter.

Braathen ledet både flyselskapet og rederiet frem til han døde i 1976. Braathens ble kjøpt opp av SAS i 2001.

Oppvekst

Braathen vokste opp i beskjedne kår i en søskenflokk på sju barn, på den lille gården Bråtan i Åssiden, som da lå i Lier kommune. Farsslekten kom fra Østerdalen, hvor oldefaren hadde vært skogeier. Braathen snakket senere om sine «lykkelige skoledager og barndomsår». Som forretningsmann hadde han en meget nøktern innstilling til driften av sine forretninger, noe han gjerne tilskrev sin oppvekst. Som barn var han ualminnelig glad i å lese, og da de ikke hadde elektrisk lys hjemme, leste han i lyset fra gatelampene alt han kom over av litteratur.

Braathen gikk på Handelsaftenskolen i Drammen og senere på Treiders Handelsskole i Kristiania, samtidig som han leste både engelsk og fransk. Etter skolegangen fikk han ansettelse hos en grosserer i møbelstoffer i Kristiania, men flyttet snart over til skipsreder E. B. Aaby på Strømsø i Drammen. Etter fire år der dro han I 1913 til Cardiff i Wales, hvor han arbeidet hos Aabys agent.

Eget rederi

Ludvig G Braathen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Ludvig G Braathen
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, vendte Braathen hjem for å avtjene verneplikten i H.M. Kongens Garde. Etter militærtjenesten kom han inn hos skipsreder B. A. Sanne i Kristiania. Da Sanne døde i 1922, ble Braathen disponent i rederiet sammen med Sannes sønn og fortsatte der inntil han startet sitt eget rederi i 1926.

Braathen var i hele sitt liv opptatt av Det fjerne østen, hvor han så store muligheter for forretningsvirksomhet. Han satte tidlig inn skip i Kina-farten. I 1929 kjøpte Ludv. G. Braathens Rederi sitt første tankskip, og i 1936 hadde rederiet en flåte på 56 000 tonn. Da hadde også Braathen betalt tilbake det han hadde lånt for å starte rederiet.

Luftfart

Allerede i 1930-årene så Braathen at det ville bli kommersielt grunnlag for sivil luftfart med passasjerer og frakt. I 1938 søkte han norske myndigheter om å få starte en flyrute mellom Oslo og New York, men fikk avslag. I avslaget het det at «spørsmålet om direkte flyrute Norge–Amerika kan neppe antas å bli aktuelt de nærmeste år». Seks måneder senere startet Pan American sin første flyrute mellom New York og Southampton i Storbritannia med sjøfly.

Braathens SAFE

Da norsk luftfart skulle gjenreises etter andre verdenskrig, ville myndighetene samle norsk rutegående luftfart i ett selskap. Det skulle skje mest mulig i samarbeid med Sverige og Danmark, som var bedre forberedt, og i samarbeid mellom norske myndigheter og private rederiinteresser. Men av de rederiene som kunne være aktuelle, var det to som ikke ble med i samarbeidet – Wilh. Wilhelmsen og Ludv. G. Braathens Rederi. Wilhelmsen ønsket ikke å engasjere seg i luftfart, og Braathen ville gjøre det på egen hånd. Han etablerte sitt eget flyselskap 26. mars 1946 under navnet Braathens South-American and Far East Airtransport (SAFE) A/S.

Braathen startet flygninger etter det samme mønster som norsk skipsfart har vært drevet etter i alle år, i tramp- eller linjefart mellom store land og befolkningskonsentrasjoner. Han fulgte opp sin Kina-interesse og sendte av gårde sin første flygning til Hongkong 24. februar 1947, med mellomlandinger i mange land. Disse charterflygningene tok etter hvert form av ordinære ruteflygninger, og det ble nødvendig å søke om konsesjon, i strid med myndighetenes ønske om at utenlandsflygninger skulle være forbeholdt DNL/SAS.

Ludvig G. Braathen var en mester i å få opinionen med seg, og Braathens SAFE fikk fem års konsesjon på ruten Oslo–Hongkong. Første ruteflygning gikk fra Fornebu 5. august 1949, og flyturen til Hong Kong tok vanligvis fire dager med tre overnattinger. I 1951 ble SAS etablert slik det er i dag, og myndighetenes krav om å la DNL/SAS ha enerett til alle utenlandsflygninger ble styrket.

Fra Østen til USA

Ekteparet Braathen står på rullebanen ved trappen opp til et fly
Ludvig Braathen og hans kone Marja foran trappen til et nyanskaffet DC-6 i 1961.
Foto av Ludvig Braathen og Marja Braathen
NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Under et kraftig oppgjør i Stortinget stilte Oscar Torps regjering kabinettspørsmål på Braathen-saken, og regjeringen vant, slik at Braathens SAFE ikke fikk forlenget sin konsesjon på Østen-ruten. Samtidig avviste man et forslag om å få rettslig belyst hvilke juridiske forpliktelser Norge hadde overfor SAS. Fra Østen-operasjonene startet i 1947 frem til den siste flygningen 6. mars 1954, fløy Braathens SAFE mer enn 72 000 passasjerer og tilbakela en strekning som tilsvarer 318 ganger rundt Jorden ved ekvator.

Da kampen om Østen var tapt, søkte Braathens SAFE allianse med det islandske flyselskapet Loftleidir, som hadde konsesjon til å fly til reisemål i USA, men manglet både fly og erfaring. Det hadde derimot Braathens SAFE, og i 1952 startet selskapet flygninger til USA via Reykjavík, i et samarbeid som varte inn i 1960-årene. Braathens/Loftleidir satte billettprisene så lavt at flygningene utgjorde en alvorlig trussel mot SAS-samarbeidet og deres ruter over Atlanterhavet.

Innenlandsruter

Samtidig agiterte Ludvig G. Braathen sterkt for å innlede landflyruter mellom norske byer, hvor hovedtyngden av flygningene gikk med sjøfly. Braathens SAFE fikk i 1952 sette i gang en prøverute Stavanger–Tønsberg–Oslo, og året etter en tilsvarende rute Oslo–Trondheim. Deretter utviklet det innenlandske rutenettet seg slik at Braathen fikk utvikle disse to rutene og de andre rutene som SAS ikke ønsket å fly. SAS fikk enerett på de to strekningene som i 1950-årene ble ansett for å være de viktigste i Norge, nemlig Oslo–Bergen og Oslo–Nord-Norge. Braathen reiste i disse årene mye rundt i Norge og oppfordret til bygging av flyplasser.

Fra begynnelsen av 1960-årene utviklet Braathens SAFE et omfattende flyrutenett i Norge og fløy charterflygninger med turister fra Norge og Sverige til feriemål i Europa og Nord-Afrika.

Lederstil

Ludvig G. Braathen ledet selv sine virksomheter Ludv. G. Braathens Rederi og Braathens SAFE fra starten og frem til han døde. Han hadde et meget personlig forhold til sine selskaper og sine ansatte. Braathen sa alltid «jeg» om sin virksomhet, at «jeg» bestiller fly eller søker konsesjon. Han var opptatt av sine ansattes ve og vel, ut fra en faderlig omsorgsholdning. I forbindelse med hans 80-årsdag i 1971 ble det opprettet et fond i hans og hans annen hustru Marjas navn, for å hjelpe selskapets ansatte og deres barn til økt utdannelse. Han forlangte samtidig mye av sine ansatte, noen ganger urimelig mye etter dagens forhold.

Ludvig G. Braathen døde i 1976 og ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo. Han ble etterfulgt som leder av selskapene av sin eneste sønn, Bjørn G. Braathen (1924–2003) og deretter av sønnesønnen Erik G. Braathen (1955–). Braathens ASA ble kjøpt av SAS 2001.

Utgivelser

  • Alltid videre. Et kapitel av norsk sivil luftfarts historie, 1957
  • Refleksjoner – i ledige stunder, 1967
  • Veien fremover, 1975

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arild Tjeldvoll: Norsk biografisk leksikon 2
  • Ludvig G. Braathens egne bøker (se ovenfor)
  • K. Fuglem: Braathens SAFE i norsk luftfartspolitikk. Saksbehandlingen og politikernes avgjørelser 1946–1966, h.oppg. i historie, UiT, 1972
  • A. Tjomsland og K. G. Wilsberg: Mot alle odds. Braathens SAFE – 50 år på norske vinger, 1995

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Biografier i luftfart

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt